Digital Pact 2.0: Saarländer -skoler venter presserende på finansiering!

Digital Pact 2.0: Saarländer -skoler venter presserende på finansiering!

Diskusjonen om finansiering av digital pakt 2.0 er for tiden i full gang. Christine Streichert-Clivot, presidenten for konferansen for utdanningsministre (KMK) og Saarland-utdanningsminister, har igjen lagt vekt på hvor presserende en avtale med den føderale regjeringen er påkrevd i denne saken. Spesielt understreker den at den digitale pakten skal startes det kommende året, men så langt er det uklart hvordan den nødvendige økonomiske støtten vil se ut. Streichert-Clivot sa: "Det gjør det ikke lettere for oss", med tanke på mangelen på forslag i det føderale budsjettet for neste år.

For øyeblikket er budsjettforhandlingene i gang i de føderale statene, der planleggingssikkerhet er avgjørende for foreldre, elever og skolemyndigheter. "Digitalisering går videre med store og dynamiske trinn," sa KMK -presidenten. Dette gjør det klart at dette emnet ikke bare er teoretisk natur, men også har en betydelig innvirkning på hverdagens skoleliv.

Finansieringsspørsmål og utilstrekkelige tilbud

Tilbudene fra den føderale utdanningsministeren Bettina Stark-Watzinger ble avvist av landene som utilstrekkelige. I sitt forrige forslag bestemmer Stark-Watzinger at den digitale pakten 2.0 vil være utstyrt med opptil fem milliarder euro innen 2030, hvorved de føderale statene måtte bruke halvparten av summen. Imidlertid betyr denne strukturen at den første digitale pakten ble finansiert 90 prosent av utgiftene til digitaliseringen av den føderale regjeringen, som ikke lenger skulle garanteres. String Clivot Kommentarer: "Vi må komme i bærekraftig finansiering. Vi vil ikke lenger kunne komme ut av digitalisering."

Et sentralt punkt er behovet for å sikre en sømløs overgangsløsning fra den første digitale pakten til den nye pakken. Ikke bare den fysiske infrastrukturen som bærbare datamaskiner og digitale plater er nødvendig, men også støtte for de administrative oppgavene på skolene. Det er derfor av enorm betydning at rammene for vellykket digital transformasjon på skolen opprettes.

Nye tilnærminger i klassen

Streichert-Clivot taler også tydelig for bruk av kunstig intelligens (AI) i klassen, allerede på barneskolen. Hun argumenterer for at AI lenge har vært en del av hverdagen til mange barn og derfor også bør integreres i klasserommet. Fremfor alt ser hun behovet for at barn er kritiske til innholdet de bruker, uavhengig av om de kommer fra foreldrenes hus eller digitale plattformer.

KMK -presidenten understreker at barneskolen ikke er et isolert rom, men at barn kommer i kontakt med digital teknologi tidlig. Derfor må digital utdanning bli en grunnleggende kulturteknologi på skolen. Denne viktige utviklingen krever også at lærerne får videre opplæring i bruken av AI-støttede læringsplattformer for å spare tid i forberedelsene til leksjoner, som deretter kan brukes til individuell læring.

Streichert-Clivot uttrykker ønsket om at den kommende konferansen til utdanningsministeren fungerer som en plattform for konstruktive diskusjoner på torsdag, der Stark-Watzinger også deltar. Hun beskriver ministerens deltakelse som et "godt signal", som muligens kan bane vei for en avtale. De kommende forhandlingene vil vise om det vil være mulig å gi de nødvendige økonomiske midler og strukturelle mekanismer for digital utdanning på tyske skoler.