Rettssak mot tidligere sjefredaktør for «Aula» starter i september 2025!

Rettssak mot tidligere sjefredaktør for «Aula» starter i september 2025!

15. september 2025 starter gjenansettelsesrettssaken mot den tidligere sjefredaktøren for det høyreekstreme magasinet «Aula» ved Graz regionale domstol for straffesaker. Anklagene er basert på en klage inngitt i 2018 av menneskerettighetsorganisasjonen SOS medmenneske ble introdusert. Dette anklager tiltalte for å ha engasjert seg i nasjonalsosialistisk reaktivering og viser til FPÖ-ledelsens aktive støtte til bladets journalistiske arbeid.

Tiltalte jobbet tidligere som FPÖ-distriktspolitiker i Graz. I løpet av årene av hans aktive politiske karriere, spesielt under ledelse av Herbert Kickl, plasserte FPÖ-utdanningsinstituttet annonser i "Aulaen", selv etter at antisemittisk innhold ble kjent. Talsmannen for SOS Mitmensch, Alexander Pollak, beskrev den kommende rettssaken som svært eksplosiv.

Innhold og støtte til "Aula"

Den 300 sider lange akten som ble sendt inn til rettsvesenet i 2018 dokumenterer en rekke eksempler på antisemittisk, nynazistisk og rasistisk innhold i «Aulaen». Den lister opp advarsler om "judaisering av verden" og "raseblanding." Publikasjonen fridde også til Holocaust-fornektere og ærekrenket konsentrasjonsleir-overlevende. "Aulaen" ble til slutt stengt i juni 2018, og et senere forsøk på å gjenopplive den mislyktes i 2019 på grunn av offentlige protester.

Spesielt FPÖ-politikere som Manfred Haimbuchner, Harald Vilimsky og Walter Rosenkranz bidro til spredningen av bladet med annonser. Norbert Hofer stilte for reklamebilder i "Aulaen" under presidentkandidaturen, mens Udo Landbauer promoterte en sangbok med nazisanger. Mario Kunasek dukket også opp gjentatte ganger i "Aulaen", til tross for sin antisemittiske orientering.

Den sosiale konteksten

Det politiske landskapet i Tyskland og Østerrike har vært preget av en økning i antisemittiske hendelser de siste årene. I følge en aktuell studie fra Federal Association of Anti-Semitism Research and Information Centers (Rias), ble totalt 13 654 antisemittiske tilfeller dokumentert mellom 2019 og 2023, hvorav 2 284 saker kom fra det høyreekstreme spekteret. Dette gjør høyreekstremisme til det politiske spekteret som oftest tilskrives for antisemittiske hendelser.

Studien viser at antisemittisk tenkning og høyreekstreme ideologier i økende grad får fotfeste i samfunnet. Hendelser med ekstrem vold og angrep på jødiske institusjoner har økt alarmerende. Økningen i disse hendelsene korrelerer med den politiske aktiviteten til AfD, som viser solidaritet med Israel, men som samtidig tillater antisemittiske uttalelser blant medlemmene.

Diskusjonen om et mulig forbud mot AfD, som skal ha tilknytning til høyreekstreme nettverk, skyter fart. Mottak på tvers av partier i Forbundsdagen tar for seg den føderale konstitusjonelle domstolens gjennomgang av et partiforbud.

Med gjenansettelsesprosessen til den tidligere «Aula»-sjefredaktøren, tas et nytt skritt i kampen mot antisemittiske og høyreekstreme tendenser. Utviklingen i de kommende månedene gjenstår derfor å overvåkes ekstremt kritisk.