Drapsrettssak: 21-åring lider av psykose etter dødelig angrep i Wien!

Drapsrettssak: 21-åring lider av psykose etter dødelig angrep i Wien!

En tragisk sak ryster for tiden Wien. 18. februar 2025 var det et dødelig angrep i et leilighetskompleks i Green Prater, der en 47-åring mistet livet. Hun døde av alvorlige kraniofaciale traumer, og den antatte gjerningsmannen, en 21-åring, ble arrestert uten motstand. Bakgrunnen for ugjerningen er spesielt sammensatt, da gjerningsmannen opplyser at han ikke kan huske hendelsen. Dette reiser spørsmål om hans mentale helse.

21-åringen har tidligere vært innlagt på psykiatrisk sykehus og lider av både en psykisk lidelse og rusavhengighet. På gjerningsdagen gikk han ut mellom klokken 12.00. og 17:00 og møtte til slutt offeret, som han hadde kjent fra en psykiatrisk avdeling siden 2022. Før forbrytelsen inntok begge alkohol og andre vanedannende stoffer, noe som kompliserer situasjonen ytterligere.

Rettslige konsekvenser og psykiatrisk vurdering

Statsadvokatembetet har begjært gjerningsmannen plassert på et rettsterapeutisk senter. Dette trinnet er basert på en psykiatrisk rapport som fant at gjerningsmannen var tilregnelig på gjerningstidspunktet, men handlet under påvirkning av en alvorlig psykisk lidelse. De juridiske rammene for slike saker er klart definert: Personer som begår ulovlige handlinger på grunn av psykiske lidelser kan under visse betingelser plasseres på et psykiatrisk sykehus eller et rehabiliteringssenter for å beskytte allmennheten og muliggjøre vellykket integrering i samfunnet. Dette representerer et av tiltakene for korreksjon og sikkerhet i henhold til § 61 nr. 1 og nr. 2 StGB.

I Tyskland rammes mer enn én av fire voksne av psykiske lidelser hvert år. Vern av allmennheten er derfor et sentralt anliggende i slike saker. Målet med plassering er ikke bare straff, men helbredelse og å skape vilkår for å forhindre fremtidige alvorlige forbrytelser. Slike tiltak er støttet av særskilte lovbestemmelser som straffelovsrelatert overnattingslov NRW (StrUG NRW).

Sikkerhetstiltak i rettspsykiatrien

I rettspsykiatriske anlegg tas det spesielle sikkerhetstiltak for å beskytte både pleiepersonell og pasienter. Pleiepersonell får opplæring og videreutdanning for å kunne opptre kompetent i kritiske situasjoner. Hver ansatt har et personlig nødanropssystem som gjør at alarmen kan utløses umiddelbart. De får støtte fra rettssikkerhetstjenesten og pleiepersonell fra nabostasjoner.

Rettspsykiatrisk avdeling overvåkes av kameraer for å hindre overgrep og overgrep. I tillegg er kriseintervensjonsrom utstyrt med låser for å kunne reagere effektivt på potensielle farer. Til tross for disse strenge sikkerhetstiltakene er målet fortsatt å bygge tillit til pasientene og motivere dem til å gjennomgå terapi, hvor også regelmessig inntak av psykotrope medisiner spiller en rolle.

47-åringens sak er nok en trist påminnelse om de komplekse sammenhengene mellom psykiske lidelser, avhengighet og vold. Den pågående etterforskningen og den kommende rettssaken vil være avgjørende for hvordan utfordringene som slike tragedier utgjør, håndteres.