Kunstig intelligens: vannforbruket eksploderer – blir vi fattige?

Kunstig intelligens: vannforbruket eksploderer – blir vi fattige?

Den raske økningen i bruken av kunstig intelligens (AI) gir ikke bare bemerkelsesverdige fremskritt, men også betydelige økologiske utfordringer. Studier viser at datasentre som støtter AI-applikasjoner krever ikke bare store mengder elektrisitet, men også vann til kjøling. Denne presserende bekymringen har blitt belyst i ulike analyser, for eksempel i en rapport av krone, som tar for seg de komplekse sammenhengene mellom kunstig intelligens, energiforbruk og vannbehov.

OpenAI-sjef Sam Altman uttrykte optimisme om fremtiden til AI i et blogginnlegg, men erkjente den alvorlige sosiale forstyrrelsen som kan følge med fremveksten av disse teknologiene. Altman spår at kunstig intelligens vil gjøre verden rikere, noe som kan finansiere nye politiske ideer som en mulig grunninntekt drevet av produktivitetsgevinster. Men til tross for disse positive utsiktene, er miljøpåvirkningen av AI-applikasjoner betydelig.

Miljømessig fotavtrykk av AI og datasentre

Vann- og energiforbruksdataene er alarmerende. Høyt daglige nyheter Vannforbruket fra en enkelt samtale med en chatbot kan være opptil 500 milliliter. Utviklingen av AI-modeller som ChatGPT-3 krevde anslagsvis 5,4 millioner liter vann, hvorav 700 000 liter ble brukt til å kjøle ned datasentrene alene. Vannbehovet kan øke dramatisk i fremtiden: Det er spådd at totalt 664 milliarder liter vann vil være nødvendig for å kjøle ned servere innen 2030.

Energibehovet til datasentre øker også raskt. Elektrisitetsbruken vil øke fra 50 milliarder kilowattimer i 2023 til rundt 550 milliarder kWh i 2030. Denne utviklingen vil føre til en økning i utslippene av klimagasser, som anslås å øke fra 212 millioner tonn i 2023 til 355 millioner tonn i 2030. En slik utvikling vil kunne sette klimamålet alvorlig i fare. på vegne av Greenpeace Tyskland viser.

Bærekraft og politiske tiltak

Avhengighet av fossilt brensel er fortsatt problematisk ettersom mange datasentre fortsetter å stole på konvensjonelle energikilder. I følge rapporter fra Ingenieur.de Innen 2030 vil det totale energibehovet til databehandling stige til rundt 1400 milliarder kWh. Dette krever presserende politiske handlingsmønstre for systematisk å vurdere og regulere miljøpåvirkningene av bruk av kunstig intelligens.

Anbefalte tiltak inkluderer obligatoriske krav til åpenhet for datasenterleverandører, utvikling av et effektivitetsmerke for disse anleggene, og integrering av fornybar energi i kjøling og strømforsyning til disse sentrene. Politikerne har et ansvar for å skape rammebetingelser som sikrer at innovasjonspotensialet til AI ikke går på bekostning av miljø og klimavern.