Fighter Lisa: Hvordan en stamcelledonasjon ga henne nytt liv

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

En stamcelledonasjon reddet livet til 30 år gamle Lisa Schmölz fra Rieden am Forggensee. Les hennes inspirerende historie.

Fighter Lisa: Hvordan en stamcelledonasjon ga henne nytt liv

En sann livshelt: Lisa Schmölz, 30 år gammel, fra Rieden am Forggensee, vant kampen mot aplastisk anemi med kraften til en stamcelledonasjon! Denne sjeldne sykdommen, der benmargen ikke produserer nok blodceller, har påvirket livet hennes alvorlig i årevis. Men nå, etter den livreddende transplantasjonen, er Lisa på god vei tilbake til et normalt liv. Med et strålende smil rapporterer hun om fremgangen og tilbakekomsten til hverdagen.

Vendepunktet kom på hennes 30-årsdag. «Hverdagen min besto bare av å stå opp, spise frokost og legge seg ned igjen», sier Lisa, som nesten ikke klarte å konsentrere seg i løpet av denne tiden og ofte lå flat i flere uker. Jakten på en passende stamcelledonor var langvarig og utfordrende. Venner og familie mobiliserte DKMS, og over 1000 personer registrerte seg. Selv om det ikke ble funnet noen passende giver, kom endelig den frelsende nyheten: en giver var funnet! Transplantasjonen ble utført 27. juni, «Dag 0», til tross for forsinkelser i leveringen av stamcellene. «Jeg lærte tålmodighet i årene jeg var syk,» sier Lisa.

En ny fase av livet

Transplantasjonen gikk greit, og etter bare tre uker ble de første positive endringene i Lisas blodverdier tydelige. Fem uker senere fikk hun reise hjem, hvor hun belønnet seg selv med sitt første hjemmelagde måltid – spaghetti Bolognese. Hun begynner så smått å bygge opp sin fysiske form igjen og planlegger å gjenoppta sine dobbeltstudier innen industriteknikk og maskinteknikk. Drømmene dine er store: en familieferie står øverst på listen!

Lisa har støtte fra familie, venner og kolleger og har aldri tvilt på seg selv. Bloggen hennes "Lisa Lebe Lache" hjelper henne å bearbeide opplevelsene sine og oppmuntre andre berørte. Hvorvidt hun vil kontakte giveren sin er fortsatt usikkert, men hun vet en ting med sikkerhet: «Jeg visste at en annen dag ville komme da jeg ville sitte der og le som vanlig.»