Europas klimamål under press: fremgang eller stillstand?

Europas klimamål under press: fremgang eller stillstand?

Den 24. oktober 2025 vil utfordringene på klimabeskyttelsesområdet igjen stå i fokus, mens FNs klimakonferanse (COP30) nærmer seg i Belém fra 10. november. I denne sammenheng har EU-parlamentet stilt klare krav som understreker at saken haster. SPÖ EU-parlamentsmedlem Günther Sidl understreker at en helhetlig tilnærming til klimavern er avgjørende. Det etterlyser innovative strategier innen ren produksjon, bærekraftig landbruk og forskning på miljøteknologier. Disse nye tilnærmingene kan sikre den teknologiske fordelen som er avgjørende for fremtidige europeiske arbeidsplasser. Sidl advarer imidlertid mot å utvanne fremgangen som allerede er gjort i Green Deal og viser til at klimakrisen ble erklært i Europaparlamentet for mange år siden.

Dagens situasjon viser tilbakegang på ulike områder, spesielt med tanke på 2040-klimamålet som har som mål å redusere utslippene med 90 prosent. Forskere advarer utvetydig om ødeleggende konsekvenser hvis disse målene ikke lenger forfølges seriøst. Dette skjer etter press fra European People's Party, som får kritikk for å presse tilbake på tiltak som er vedtatt. Denne utviklingen reiser spørsmål som spørsmålet om forankring av en effektiv klimapolitikk i den permanente politiske dagsorden.

Klimapolitikkens kontekst i Europa

Klimapolitikk har vært et sentralt tema siden EU-parlamentsvalget i mai 2019. Da demonstrerte bevegelsen Fridays for Future verden rundt, og signaliserte en økende bevissthet om at klimakrisen haster. Det var spesielt mange unge blant de stemmeberettigede som støttet De Grønne. Ursula von der Leyen presenterte deretter Green Deal som en hjørnestein i hennes agenda, med det ambisiøse målet om å gjøre Europa klimanøytralt innen 2050. Men kritiske røster fra land som Ungarn og Nederland fremhever spenningene som oppstår når disse planene implementeres.

Effektene av koronapandemien fra 2020 har også utløst betydelige diskusjoner om transportomstillingen og fremme av grønne teknologier. I 2024 ble det vedtatt omfattende lovverk for å stramme inn kvotehandelen og sikre klimanøytralitet innen midten av århundret. Det er imidlertid uenighet om hva slags tiltak som bør iverksettes. Land som Frankrike og Polen er avhengige av kjernekraft, mens Tyskland og Spania fokuserer på fornybar energi.

Aktuelle utfordringer og løsninger

Europavalget i 2024 sementerte posisjonen til partier som var skeptiske til Green Deal. Dette førte til at viktige politiske krefter, spesielt fra det kristeligdemokratiske EPP, krevde hensyn til økonomiske bekymringer. Som et resultat har klima- og miljølover blitt blokkert eller svekket, noe som har negativ innvirkning på alvorlig implementering av klimamål. Dette forsterkes ytterligere av dagens økonomiske utfordringer. 2024 er spådd å bli det varmeste året som er registrert, noe som ytterligere forsterker behovet for handling.

Bilindustriens rolle er også vektlagt i den aktuelle diskusjonen. Ursula von der Leyen planlegger å støtte dem i fremtiden gjennom en "ren avtale". Dette skal sikre konkurransekraft og ikke sette etterlevelsen av klimamål i fare. Tiltakene EU planlegger de kommende årene vil kreve årlige investeringer i hundrevis av milliarder, selv om konsensus om delt gjeld fortsatt er kontroversiell. Et sentralt tema er også den synkende offentlighetens bevissthet om klimakrisen, til tross for en Eurobarometer-undersøkelse som viser at 77 % av de spurte ser på klimaendringer som et alvorlig problem.

Utviklingen innen klimavern er av avgjørende betydning i Europa. Resultatet av den kommende klimakonferansen i Belém bør derfor vise vei for fremtiden til europeisk klimapolitikk. Utfordringene fremover krever både politisk vilje og bred sosial støtte for å komme nærmere klimamålene.