EUs forsvarsministre diskuterer: Ukrainas skjebne henger i en tynn tråd!
EUs utenrikspolitiske sjef Kaja Kallas snakker om Russlands ønske om fred og støtte til Ukraina i en avgjørende uke.

EUs forsvarsministre diskuterer: Ukrainas skjebne henger i en tynn tråd!
Et avgjørende møte mellom EUs forsvarsministre vil finne sted i Brussel 1. desember 2025 for å diskutere støtte til Ukraina i kampen mot Russland. EUs utenrikspolitiske sjef Kaja Kallas bemerket at Russland ikke viser noe ønske om fred og ba om økt europeisk støtte til Ukraina i forhandlingene. Hun advarte mot ensidig press på Ukraina og understreket behovet for å sette Russland i en forhandlingsposisjon for å finne en løsning. Samtalene mellom USA og Ukraina som fant sted i helgen, samt bruken av frosne russiske eiendeler, er sentrale temaer i diskusjonene, som vienna.at rapporterte.
Situasjonen forsterkes av vurderingen til Sebastian Hartmann, den tyske forsvarsstatssekretæren, som heller ikke ser noen vilje fra Russlands side til å forhandle. Kallas ba også om erstatning fra Russland for skadene forårsaket i Ukraina og understreket at det haster med solid finansiering for landet. På det siste EU-toppmøtet klarte ikke medlemslandene å bli enige om bruken av russiske eiendeler på grunn av bekymring for represalier, bemerket Belgias statsminister Bart De Wever.
Fordeler med frosne eiendeler
Diskusjonen om bruk av frosne russiske eiendeler støttes av Ursula von der Leyen, president i EU-kommisjonen. I en plenum i Europaparlamentet understreket hun at det ikke var noen bedre bruk for de frosne eiendelene. Disse eiendelene, verdt rundt 200 milliarder euro frosset i EU, kan brukes til å støtte Ukraina fordi medlemslandene allerede har blitt enige om å bruke renteoverskudd fra disse midlene for Ukraina, rapporterte Deutschlandfunk.
Det er imidlertid høye juridiske hindringer i Tyskland og andre medlemsland som gjør det vanskelig å konfiskere eiendeler. Belgias statsminister De Wever uttrykte bekymring for risikoen og ba om full gjensidighet for det foreslåtte lånet. Finlands statsminister Petteri Orpo tok imidlertid til orde for å bruke russiske midler til finansiering. Disse vedvarende diskusjonene fremhever utfordringene og ulike synspunkter innen EU når det gjelder støtte til Ukraina og politikk overfor Russland.
Utsikter og politiske konsekvenser
De kommende dagene er avgjørende for EUs finanspolitikk overfor Ukraina. EU-landenes stats- og regjeringssjefer forventes å vedta nye tiltak for å sikre Ukrainas økonomiske behov for 2026 og 2027. Blant annet forhandles det om et lån verdt 140 milliarder euro for å støtte Ukraina. Denne prosessen kan bli ytterligere fremskyndet av de nye sanksjonene som USA har kunngjort mot russiske oljeselskaper som Rosneft og Lukoil, som ble ønsket velkommen av både den ukrainske presidenten Zelensky og Kallas, ifølge Euronews.
Det gjenstår imidlertid å se hvordan disse komplekse forhandlingene og forskjellene som har oppstått mellom EUs medlemsland vil påvirke Ukrainas fremtidige støtte i konflikten med Russland. Med ett klart mål i tankene – å styrke Ukraina – står Europa og USA overfor vidtrekkende utfordringer som krever felles handling.