EUs revisjonsrett advarer: Nytt budsjett må prioritere!

EUs revisjonsrett advarer: Nytt budsjett må prioritere!

EUs revisjonsrett sendte i dag en presserende oppfordring til medlemslandene om å bedre tilpasse EUs kommende langtidsbudsjett med politiske prioriteringer. Jan Gregor, medlem av Revisjonsretten, understreker behovet for å finne en balanse mellom utgiftsprioriteringer og tilgjengelige ressurser. EU-kommisjonen fokuserer på investeringer i forsvarskapasitet og strategiske områder for det neste flerårige økonomiske rammeverket (MFF).

Forhandlingene om det nye økonomiske rammeverket er avgjørende da de skal avgjøres enstemmig av EU-statene og sammen med Europaparlamentet. EU-parlamentet krever allerede mer økonomiske ressurser fordi det nåværende utgiftstaket på 1 % av bruttonasjonalinntekten til EU-27 ikke er nok. Den nåværende MFF løper fra 1. januar 2021 og avsluttes 31. desember 2027.

Krav til enkelhet og effektivitet

Revisjonsretten ber også om at økonomiske mekanismer forenkles og utgiftsreglene tydeliggjøres for å øke effektiviteten. Han advarer om at forenkling ikke må gå på bekostning av ansvarlighet. Videre kreves det et klart mandat for Revisjonsretten til å undersøke utgiftene i det neste EU-budsjettet.

En analyse viser at det er en mulighet for å tydelig definere og systematisk ta hensyn til europeisk merverdi i den nye MFF. Dette inkluderer behovet for å etablere en tettere kobling mellom de ulike EU-fondene og EU-ressurser med reformer i medlemslandene. Tilbakebetalingene til Corona recovery-fondet «NextGenerationEU» må også tas i betraktning, med estimerte tilbakebetalinger og rentebetalinger på 25 til 30 milliarder euro per år fra 2028.

Østerrike som nettobidragsyter

Østerrike har dukket opp som nettobidragsyter nesten hvert år og betaler derfor mer til EU enn det som strømmer tilbake. Østerrikes gjennomsnittlige negative budsjettbalanse i gjeldende MFF er -0,29 % av bruttonasjonalinntekten. I tillegg mottok Østerrike en brutto reduksjon i årlige BNI-bidrag på 565 millioner euro. For nettobidragsytere som Østerrike er det avgjørende at den nye MFF finner en balanse mellom nedbetaling av gjeld og fremtidsrettede investeringer.

Tyskland var i 2023 EUs største nettobidragsyter med en negativ budsjettbalanse på -0,4 % av bruttonasjonalproduktet (BNP). Frankrike og Nederland er også betydelige nettobidragsytere, med negative budsjettbalanser på -0,3 % av BNP. På den annen side er Kroatia, Latvia og Ungarn de største nettomottakerne målt i BNP.

Situasjonen til nettobidragsytere og nettomottakere

• Deutschland: -0,4% des BIP (17,4 Milliarden Euro)
• Frankreich: -0,3% des BIP (9,0 Milliarden Euro)
• Niederlande: -0,3% des BIP
• Kroatien: 3,1% des BIP
• Lettland: 2,8% des BIP
• Ungarn: 2,3% des BIP

Nettoposisjoner er avgjørende for den økonomiske situasjonen i EU. Disse bestemmes av differansen mellom de økonomiske bidragene til EU og de mottatte ytelsene. Økonomiske, sosiale og territorielle ulikheter innenfor EU er fortsatt et sentralt tema.

I henhold til sine traktater fremmer EU økonomisk, sosial og territoriell samhørighet mellom medlemslandene. Derfor er ikke en nærmere titt på budsjettbalanser alene tilstrekkelig for å fullt ut fange opp fordelene og utfordringene ved EU-medlemskap. Revisjonsretten planlegger å offentliggjøre et standpunkt til det nye kommisjonens forslag i løpet av andre halvdel av 2025.

For mer informasjon om EUs nettobidragsytere og nettomottakere og tilhørende økonomiske rammer, besøk Liten avis, den bpb samt Statista.