NY BUNTAG: Klöckner krever stemmerettsreform for mer rettferdighet!

NY BUNTAG: Klöckner krever stemmerettsreform for mer rettferdighet!

Berlin, Deutschland - Den 25. mars 2025 ble den nye tyske forbundasjen konstituert i et møte som ble åpnet av presidenten Gregor Gysi, den lengste tjenestemiljøen. Møtet fant sted i nærvær av den føderale presidenten Frank-Walter Steinmeier, som satte seg i gjestenes tribune. I sin åpningstale understreket Gysi viktigheten av en respektfull måte blant parlamentsmedlemmer og tok for seg viktige sosiopolitiske spørsmål, inkludert sikre pensjoner, skatterettferdighet og helsehjelp. Den pågående krigen i Ukraina og den politiske utviklingen blant Donald Trump ble også adressert. Gysi foreslo også å begå 8. mai som en landsomfattende juridisk høytid i fremtiden. Imidlertid var det uro i plenumshallen under talen hans, spesielt når det gjaldt skattesatser for juletrær.

The Constituent Session markerte også begynnelsen på en ny lovgivningsperiode, siden regjeringens embetsperiode ender med konstitusjonen av en ny Forbundsdag. Steinmeier planlegger å overlate oppsigelsesbevisene på ettermiddagen. Inntil utnevnelsen av en ny regjering vil medlemmene av den nåværende regjeringen forbli i vervet.

Nytt ansikt i Forbundsdag

Klart gjenkjennelig i den nye lovgivningsperioden er utnevnelsen av Julia Klöckner som den nye Bundestag -presidenten. Med dette valget blir Klöckner den fjerde kvinnen på dette kontoret, som tradisjonelt ligger bak den føderale presidenten. Annemarie Renger, Rita Süssmuth og Bärbel Bas holdt allerede kontoret foran henne. Klöckner, den tidligere landbruksministeren, har allerede sendt inn forslag om å endre stemmeretten. Din bekymring er å sikre at alle medlemmer av parlamentsmedlemmer får et mandat etter at 23 kandidater ikke fikk noe mandat i det siste føderale valget.

Den lange veien til stemmerett for kvinner

Konteksten av denne utviklingen tar en titt på fremdriften i kvinners avstemning i Tyskland. Året 2019 markerte 100 -årsjubileet for kvinneloven, som trådte i kraft gjennom valget til nasjonalforsamlingen i januar 1919. Siden den gang har kvinner hatt rett til å delta i parlamentsvalget som velgere og som kandidat. Historisk sett er kampen for likhet og representasjon av kvinner i politikken fortsatt en sentral utfordring.

En gjennomgang av tallene viser at 300 kvinner løp for nasjonalforsamlingen i det første valget, hvorav 37 fikk et mandat. I den siste tiden har aksjene i kvinnelige parlamentsmedlemmer økt i bundsdag-fra rundt 10 % på 1950-tallet til 31 %. Likevel er diskusjonen om kvoter og den ensartede representasjonen av kvinner i politikken fortsatt oppdatert. I noen føderale stater som Brandenburg og Sachsen ble paritetslover vedtatt som foreskriver et jevnt okkupasjon av valgforslag med kvinner og menn.