Opplysning i dag: Diskusjonskultur i fare!

Opplysning i dag: Diskusjonskultur i fare!

Deutsches Historisches Museum, Berlin, Deutschland - I det tyske historiske museet i Berlin, åpnes den nye utstillingen med tittelen "Opplysning er en aldri endret prosess" opp til i dag. I en interessant samtale med kuratoren Liliane Weissberg, forklarer hun hvorfor temaene i utdannelsen, spesielt diskusjonen om fornuft og frihet, er svært aktuelle.

"Det er en uenighet som blir produktiv. Du er under diskusjon," sier Weissberg, mens de snakker om diskusjonskulturen for opplysningstiden. Denne historiske bevegelsen behandlet grunnleggende spørsmål, for eksempel likhet og frigjøring, som mange fremdeles er viktige i dag. Men ikke alle disse kravene har blitt implementert i det siste, noe som fører til dagens spørsmål: hvorfor var det noen feil den gangen, og hvordan kan vi innse de relevante påstandene i dag?

Begynnelsen til opplysningstiden

Kritikken under opplysningen var først og fremst rettet mot politiske institusjoner og kirkeinstitusjoner. Denne gangen ble formet av hensynet: Hvordan kan et etisk system fungere uten kirke dogmer? Trangen til reformer og etterspørselen etter endringer formet selskapet den gangen.

Et viktig element i opplysningstiden var muligheten til å spre kunnskap. Lesekompetansen økte, og kvinner hadde også tilgang til bøker. Massive trykte produkter og et stort antall aviser oversvømmet samfunnet, spesielt under den franske revolusjonen. "I det første året av revolusjonen ble 300 aviser grunnlagt i Paris," forklarer Weissberg. Denne utviklingen skapte et rom for debatter, som har en viss parallell gjennom bruk av sosiale nettverk i dag.

Et eksempel på tankene til den gang er en konkurranse som Frederick den store organiserte. Det sentrale spørsmålet var: "Er det nyttig for folket å bli lurt?" Dette dilemmaet er fremdeles relevant hvis dagens utfordringer blir vurdert av falske nyheter og desinformasjon.

Ambivalences and Challenges of the Enlightenment

Weissberg påpeker også problemet som opplyste monarker som Frederick The Great og Joseph II i Wien ofte takler opplysningsprinsippene. Hennes toleranse forble ofte på papir, mens diskriminerende lover og edikter begrenset minoriteters rettigheter.

I tillegg til fremgang, brakte imidlertid opplysningen også farer. Kritikere som Max Horkheimer og Theodor Adorno hevdet at opplysningen bidro til utviklingen av rasisme og andre skrekk på 1900 -tallet. Prosessen med å samle og arrangere, som var typisk for opplysningstiden, kan bli farlig hvis det fører til å skape hierarkier og dele mennesker inn i kategorier.

"Hvis du arrangerer menneskelige hodeskaller i systemer, oppstår et grunnlag for raseteorier," forklarer Weissberg. Denne historiske refleksjonen er avgjørende for å bedre forstå dagens utfordringer.

"Hvis vi ikke lenger tror på viktigheten av frihet til tale og likhet, går vi på en tvilsom måte," sier Weissberg. Hun understreker at utdannelsen bør forstås som en kontinuerlig prosess som krever konstant oppmerksomhet og deltakelse.

Utstillingen i det tyske historiske museet kan sees fra 18. oktober 2024 til 6. April 2025 og oppmuntrer til å gjenspeile opplysningens lære og lede nåværende debatter til disse tidløse emnene. Hele intervjuet med kurator Liliane Weissberg dukket opp i et program fra RBBKultur, som indikerer en spennende utforskning av opplysningstiden.