Hørsskader hos nyfødte: Genetikk som en risiko og forbausende trend

Hørsskader hos nyfødte: Genetikk som en risiko og forbausende trend

Den økende hyppigheten av hørselslidelser hos nyfødte reiser økende spørsmål. Spesielt i Tyskland ser det ut til at flere og flere babyer er født med slike svekkelser. I følge Monika Tigges, sjef for foniatri og pedaudiologi ved Karlsruhe City Clinic, anslås det at en av 1000 nyfødte er berørt og at over 50 prosent av disse tilfellene har genetiske årsaker. Tendensen viser at dette problemet sannsynligvis kan øke.

Et eksempel fra Karlsruhe illustrerer denne utfordringen: en syv år gammel gutt som ble født med mellomstor hørselsskader, har nå på seg cochlea-implantater som gjør at han kan oppfatte toner ved å sende elektriske impulser til hornnerven. Dette er en viktig støtte i utviklingen fordi lytting spiller en betydelig rolle i språkutviklingen.

Tidlig deteksjon og deres betydning

Den tidlige oppdagelsen av hørselslidelser er avgjørende. Dette gjøres vanligvis ved enkle hørselsprøver på barselesykehusene, som sikrer at de berørte raskt får diagnose og hjelp. Dessverre fikk gutten i Karlsruhe bare diagnosen seks måneder etter fødselen fordi moren hans hadde forlatt sykehuset umiddelbart etter fødselen. Det var et sjokk for foreldrene. De første årene av et barn er av enorm betydning for språkutvikling, og det er grunnen til at tidlig intervensjon er essensielt.

Når det gjelder gutten, betyr dette regelmessige besøk hos legen og justeringer av Cochlea -implantatene. Teknologien raffineres kontinuerlig for å optimalisere hørselen. Behandlingen av lyd og stimulering av nervecellene er sentrale aspekter ved denne behandlingen. De tekniske hjelpemidlene kan også tilpasses barnets behov for å kunne høre tydeligere i høye miljøer.

Foreldrene rapporterer om utfordringene i hverdagen. De prøver blant annet å få øyekontakt med barnet når de snakker, siden etterligning og leppelesning tilbyr avgjørende hjelp. Kommunikasjonsstrategier må kontinuerlig tilpasses, siden friske barn må høre i gjennomsnitt 100 ganger et ord for å snakke det, mens dette kan være tilfelle hos barn med hørselsskader.

Den genetiske bakgrunnen

Genetiske årsaker til hørselslidelser er et viktig forskningsfelt. Hanno Bolz, en ekspert fra Bioscientia -nettverket, understreker at det er mer enn 100 kjente gener som er koblet til hørselslidelser. Et tidlig utseende og tilstedeværelsen av hørselsreduksjoner på begge ører er klare indikatorer for en mulig genetisk årsak. Hos mer enn 30 prosent av de berørte, kan andre symptomer også oppstå i tillegg til hørselslidelser, noe som krever dybde av diagnose og bredde.

En identifisert genetisk årsak muliggjør målrettede behandlinger og gir foreldrene sikkerhet for hvilke andre symptomer som kan forventes. Mange berørte og familiene deres drar nytte av denne strukturen fordi det kan hjelpe dem å holde en oversikt over de medisinske trinnene. Dette lyset viser at det trenger større bevissthet om dette problemet i offentligheten for å bedre støtte de berørte barna.

Dette påvirker ikke bare hørselsskader, men også medfødte sykdommer der forskjellige organer kan påvirke. Utfordringen er ofte at en sykdom oppstår i en familiehyppig, noe som øker risikoen for å bli svekket.

Oppsummert kan det sees at lytteforstyrrelser hos nyfødte er et voksende helseproblem. Medisinsk utvikling som hørselsvisninger hos nyfødte spiller en sentral rolle i tidlig oppdagelse og behandling, som kan hjelpe foreldre og berørte barn, for å oppnå høyest mulig livskvalitet gjennom individuelt tilpasset hjelp. Ytterligere informasjon om dette emnet finner du i artikkelen av .sidebar { width: 300px; min-width:300px; position: sticky; top: 0; align-self: flex-start; } .contentwrapper { display: flex ; gap: 20px; overflow-wrap: anywhere; } @media (max-width:768px){ .contentwrapper { flex-direction: column; } .sidebar{display:none;} } .sidebar_sharing { display: flex; justify-content: space-between; } .sidebar_sharing a { background-color: #e6e6e6; padding: 5px 10px; margin: 0; font-size: .95rem; transform: none; border-radius: 5px; display: inline-block; text-decoration: none; color:#333; display: inline-flex; justify-content: space-between; } .sidebar_sharing a:hover { background-color: #333; color:#fff; } .sidebar_box { padding: 15px; margin-bottom: 20px; box-shadow: 0 2px 5px rgba(0, 0, 0, .1); border-radius: 5px; margin-top: 20px; } a.social__item { color: black; } .translate-dropdown { background-color: #e6e6e6; padding: 5px 10px; margin: 0; font-size: .8em; transform: none; border-radius: 5px; display: inline-block; text-decoration: none; color: #333; margin-bottom: 8px; } .translate-dropdown { position: relative; display: inline-flex; align-items: center; width: 100%; justify-content: space-between; height: 36px; } .translate-dropdown label { margin-right: 10px; color: #000; font-size: .95rem; } .article-meta { gap:0 !important; } .author-label, .modified-label, .published-label, modified-label { font-weight: 300 !important; } .date_autor_sidebar { background-color: #e6e6e6; padding: 5px 10px; margin: 0; font-size: .8em; transform: none; border-radius: 5px; text-decoration: none; color: #333; display: flex; justify-content: space-between; margin-bottom: 8px; } .sidebar_autor { background: #333; border-radius: 4px; color: #fff; padding: 0px 5px; font-size: .95rem; } time.sidebar_time, .translateSelectlabel, sidebar_time { margin-top: 2px; color:#000; font-style:normal; font-size:.95rem; } .sidebar_updated_time { background-color: #e6e6e6; padding: 5px 10px; margin: 0; font-size: .8em; transform: none; border-radius: 5px; text-decoration: none; color: #333; display: flex; justify-content: space-between; margin-bottom: 8px; } time.sidebar_updated_time_inner { background: #333; border-radius: 4px; color: #fff;; padding: 2px 6px; } .translate-dropdown .translate { color: #fff; !important; background-color: #333; } .translate-dropdown .translate:hover { color: #fff; !important; background-color: #b20e10 !important; } .share-button svg, .translate-dropdown .translate svg { fill: #fff; } span.modified-label { margin-top: 2px; color: #000; font-size: .95rem; font-weight: normal !important; } .ad_sidebar{ padding:0; border: none; } .ad_leaderboard { margin-top: 10px; margin-bottom: 10px; } .pdf_sidebar:hover { background: #b20e10; } span.sidebar_time { font-size: .95rem; margin-top: 3px; color: #000; } table.wp-block-table { white-space: normal; } input {padding: 8px;width: 200px;border: 1px solid #ddd;border-radius: 5px;} .comments { margin-top: 30px; } .comments ul { list-style: none; padding: 0; } .comments li { border-bottom: 1px solid #ddd; padding: 10px 0; } .comment-form { margin-top: 15px; display: flex; flex-direction: column; gap: 10px; } .comment-form textarea { width: 100%; padding: 8px; border: 1px solid #ddd; border-radius: 5px;} .comment-form button { align-self: flex-start; background: #333; color:#fff; border:0; padding:8px 15px; border-radius:5px; cursor:pointer; } .comment-form button:hover { background: #b20e10; }

Kommentare (0)