FPÖ etterlyser en radikal U-komité: ÖVP i etterforskningens fokus!
FPÖ ber om undersøkelseskomité i det nasjonale rådet om ÖVP. Sentrale emner: Christian Pilnaceks død og Corona-tiltak.

FPÖ etterlyser en radikal U-komité: ÖVP i etterforskningens fokus!
Det politiske landskapet i Østerrike blir for tiden formet av et nytt initiativ fra Frihetspartiet i Østerrike (FPÖ). Onsdag fremmet FPÖ en anmodning om å kalle sammen en undersøkelseskomité på et spesielt møte i Nasjonalrådet. Generalsekretæren for FPÖ, Christian Hafenecker, rettferdiggjør dette trinnet med å hevde en «dyp svart stat» i det østerrikske folkepartiet (ÖVP). Granskingsutvalgets fokus er på dødsfallet til den tidligere justisavdelingssjefen Christian Pilnacek og den føderale regjeringens koronatiltak.
Hafenecker hevder at FPÖ ønsker å klargjøre bakgrunnen rundt Pilnaceks mystiske død. Han uttrykker særlig bekymring for håndteringen av avdødes digitale enheter og den brå avslutningen av etterforskningen. Han anklager også regjeringen for å misbruke politi og rettsvesen som forlengede armer til regjeringen under korona-pandemien. «Politiet og rettsvesenet er i ferd med å bli regjeringens makt til å handle», sier Hafenecker, som beskriver den nåværende situasjonen som bekymringsfull.
Anklager mot ÖVP
Som en del av diskusjonen fremmet FPÖ også påstander mot ÖVP. Ifølge Hafenecker viser ÖVP et mønster av trusler mot kritikk. Ifølge FPÖs generalsekretær er denne politisk motiverte trusselen et uttrykk for en autoritær stil. FPÖ ser seg selv i rollen som å gjenopprette innbyggernes tillit til staten og den utøvende makten etter at de ble behandlet som «statens fiender».
Forbundskansleren, Christian Stocker, som tilhører ÖVP, har allerede blitt den første personen som godtar å vitne i U-komiteen. I mellomtiden kommenterte og kritiserte også Alexander Pröll, statssekretær i ÖVP, FPÖ-forslaget som et misbruk av serier av henvendelser. Ifølge Pröll er FPÖ ansvarlig for konspirasjonsteorier og anbefaling av ormemiddel.
Politiske reaksjoner og uklarheter
De politiske reaksjonene på forslaget er delte. Mens SPÖ, gjennom Maximilian Köllner, uttrykker bekymring for den juridiske antageligheten av søknaden og advarer om en hevnkampanje, viser De Grønne, representert ved Sigrid Maurer, interesse for saken. Maurer beskriver etterforskningen som oppklaringsverdig, men kritiserer utvalget av etterforskningens emner.
Douglas Hoyos-Trauttmansdorff fra NEOS har også kommentert og gjør deltakelse i U-komiteen avhengig av at en tydelig «rød tråd» blir identifisert. Søknaden vil nå bli overført til Landsrådets forretningsordensutvalg for å undersøke om den kan behandles. En dato for dette er imidlertid ennå ikke satt.
Korreksjon og korrupsjon i politisk diskurs
I sammenheng med denne utviklingen er spørsmålet om politisk korrupsjon i Østerrike på ingen måte nytt. Ifølge analyser er korrupsjon ofte forbundet med partistyre og uobjektiv personalpolitikk. Disse hendelsene reiser spørsmål om integriteten til det politiske systemet og viser hvordan korrupsjon kan oppstå på alle områder av samfunnet, og undergrave innbyggernes tillit til institusjoner. Dette gir en utfordring som er viktig for en demokratisk stat å ikke bare bygge tillit, men også sikre effektiv og rettferdig styring.
FPÖ ser på søknaden som en mulighet til å avdekke dypere strukturer som kan være fulle av korrupsjon. Undersøkelseskomiteen kunne ikke bare belyse saken, men også gi ny fart til debatten om korrupsjon og hvordan den skal bekjempes i Østerrike. Det gjenstår å se hvilke konsekvenser dette grepet vil få for den politiske scenen i Østerrike.
For mer informasjon les rapportene fra oe24, mitt distrikt samt bpb.