Schwarz advarer: klimaverninvesteringer nå i stedet for innstramninger!

Schwarz advarer: klimaverninvesteringer nå i stedet for innstramninger!

17. april 2025 advarte Jakob Schwarz, budsjett- og skattetalsmann i Miljøpartiet De Grønne, mot potensielle konsekvenser av falske innstramminger i lys av Finansdepartementets nye underskuddsprognose. Dette anslår et budsjettunderskudd på 4,5 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP). Ifølge Schwarz er det avgjørende å gjøre målrettede investeringer i fremtiden i stedet for å sette klimavern og økonomisk utvikling i fare. Økningen i underskuddet tilskrives en svekket økonomi og strukturelle problemer som høye finanser i stater og kommuner. Han krever at alle lokale myndigheter tar ansvar fordi den føderale regjeringen alene ikke kan løse problemene.

Schwarz kritiserer at hensyn til å spare penger på klimaverninvesteringer vil belaste økonomien ytterligere og sette energiomstillingen i fare. Investeringer i klimavennlig oppvarming og klimanøytral mobilitet vil ikke bare kunne skape nye arbeidsplasser, men også redusere energikostnadene og redusere avhengigheten av fossilimport.

Mangel på budsjettgjennomsiktighet

Et sentralt punkt i Schwarz sitt forslag er eliminering av klimaskadelige subsidier. Spesielt diskuteres avskaffelse av diesel- og firmabilprivilegier, som ifølge hans estimat kan bringe staten over en milliard euro årlig. Han etterlyser også en nytenkning når det gjelder bygging av nye veier, da bygging av nye kilometer med motorvei gir høye kostnader og har negative effekter på miljø og budsjett.

Problemene i det østerrikske budsjettet er ikke isolert. Aktuelle data viser at bare syv av de 27 EU-statene har høyere gjeldsnivå i forhold til BNP enn Østerrike. I fjor var budsjettunderskuddet på 4,7 prosent av BNP – en knusende overraskelse sammenlignet med EU-kommisjonens prognose på bare 3,6 prosent. Tidligere finansminister Magnus Brunner kunngjorde før nasjonalrådsvalget i september 2024 at underskuddet ville holde seg under Maastricht-grensen på 3 prosent.

Offentlig gjeld og utgifter

Kritikken er ikke uten grunnlag: Statens utgifter steg med 8,8 prosent i fjor, mens BNP falt med 1,2 prosent. Skatteinntektene steg med 4 prosent, men ikke i den grad at de kunne veie opp for utgiftsøkningen. Som et resultat økte statsgjelden fra 78,5 prosent av BNP i 2023 til 81,8 prosent i 2024.

Ifølge en rapport fra Eurostat nådde offentlige underskudd i euroområdet 3,6 prosent av BNP i 2023, og nesten alle medlemsland utenfor Kypros, Danmark, Irland og Portugal gikk med underskudd. Schwarz etterlyser derfor mer budsjetttransparens fra stater og kommuner, inkludert månedlige rapporter om budsjettgjennomføring for å identifisere uønsket utvikling på et tidlig stadium.

Gitt helseutgifter på rundt 46 milliarder euro i 2024, 6,3 prosent høyere enn året før, og et offentlig underskudd på 22,5 milliarder euro, er det klart at det kreves grunnleggende reformer for å møte fremtidens utfordringer.

Schwarz' oppfordring til endring og hans kritikk av gjeldende finanspolitikk kan gi grunnlag for nødvendige debatter når Østerrike står overfor de presserende økonomiske og miljømessige utfordringene de kommende årene.