Schwerin innfører arbeidsplikt for innbyggernes stønadsmottakere!
I Schwerin vil innbyggernes stønadsmottakere måtte jobbe for å få statlig stønad. Dette ble bestemt av bystyret.
Schwerin innfører arbeidsplikt for innbyggernes stønadsmottakere!
I Schwerin vil innbyggernes stønadsmottakere i fremtiden bli pålagt å jobbe. Bystyret stemte 24 mot 16 (én avholdende stemme) for CDUs søknad. Innbyggerstøttemottakere vil i fremtiden måtte jobbe i ideelle institusjoner som barnehager, klubber og skoler. Denne modellen er basert på et eksempel fra Saale-Orla-distriktet i Thüringen, der asylsøkere allerede er forpliktet til å gjøre veldedig arbeid. Asylsøkere der får 80 øre i timen som kompensasjon for merutgifter; I tillegg har én av fire personer full jobb.
Den opprinnelige søknaden var i utgangspunktet kun rettet mot asylsøkere, men ble utvidet til å omfatte innbyggernes stønadsmottakere. CDUs parlamentariske gruppeleder Gert Rudolf understreker behovet for kompensasjon for statlige tjenester. Innbyggerstøtte er en sosial ytelse for personer som er arbeidsdyktige og ikke kan forsørge seg selv. Ved utgangen av 2023 hadde Tyskland rundt 5,5 millioner mottakere av borgerstøtte.
Implementeringsdetaljer
Schwerins ordfører Rico Badenschier (SPD) stemte mot søknaden på grunn av høye personell- og kostnadskrav. Mens innbyggernes stønadsmottakere er ment å motta en lønn på én til to euro i timen, anses ikke denne lønnen som refinansierbar. I følge Federal Office of Labor and Social Affairs kan innbyggerstøttemottakere som tar på seg en tilleggsjobb tjene over én euro, ettersom tilleggsutgiftskompensasjonen utbetales i tillegg til grunnsikringsytelsene.
Diskusjonen om arbeidsplikt for innbyggernes stønadsmottakere blir også presset frem av CDU på føderalt nivå. Carsten Linnemann, generalsekretær i CDU, etterlyser en generell forpliktelse til å arbeide for mottakere av innbyggerytelse og viser til modellen i Schwerin som et forbilde. Videre etterlyser CDU-distriktsadministrator Christian Herrgott landsomfattende sanksjoner for mottakere av innbyggerstøtte som avviser jobbtilbud. Gjeldende regulering slår fast at innbyggerytelsene maksimalt kan reduseres med 10 %, mens Herrgott krever kutt på minst 50 % dersom personer som er arbeidsdyktige ikke takker ja til jobb.
De nåværende sanksjonsmulighetene har gått ned i praksis, selv om reglene ble strammet inn i mars 2024. Det er også diskusjon om å avskaffe borgernes penger etter forbundsvalget i 2025, da det ikke anses å gi nok insentiv til å ta arbeid. Innbyggertrygd ble innført av trafikklyskoalisjonen i begynnelsen av 2023 og har erstattet dagpenger II (Hartz IV). Sosiale organisasjoner som Caritas kritiserer diskusjonen om totalinnsigere, da mindre enn 1 % av innbyggernes stønadsmottakere er klassifisert som det.
– Innsendt av Vest-Øst media