Palestinere sulter eller blir drept av israelere som søker hjelp

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Over 1000 palestinere har blitt drept av israelske tropper siden mai mens de søkte hjelp. Les hvordan denne humanitære krisen i Gaza oppsto og hva som skjer nå.

Über 1.000 Palästinenser wurden seit Mai von israelischen Truppen getötet, während sie nach Hilfe suchten. Lesen Sie, wie es zu dieser humanitären Krise in Gaza kam und welche aktuellen Entwicklungen es gibt.
Over 1000 palestinere har blitt drept av israelske tropper siden mai mens de søkte hjelp. Les hvordan denne humanitære krisen i Gaza oppsto og hva som skjer nå.

Palestinere sulter eller blir drept av israelere som søker hjelp

Etter 21 måneder med krigføring i Gaza er kyststripen preget av økende dødsscener og sult. Folk dør mens de prøver å få hjelp, andre sulter, og kritikk av Israels handlinger ytres selv blant mange av dets nærmeste allierte. FN sier at mer enn 1000 mennesker har blitt drept mens de søkte etter mat siden slutten av mai, da et kontroversielt nytt hjelpebyrå, Gaza Humanitarian Foundation (GHF), startet sitt arbeid.

Situasjonen i Gaza: En fullstendig beleiring

Før konflikten var Gaza allerede et av de mest isolerte og tettest befolkede områdene i verden, med rundt to millioner mennesker som bodde i et område på 363 kvadratkilometer. Israel har opprettholdt streng kontroll i årevis gjennom en land-, luft- og sjøblokade som har begrenset bevegelsen av varer og mennesker alvorlig. Ifølge FN ble mer enn halvparten av innbyggerne ansett som underernærte og levde under fattigdomsgrensen.

Før krigen hadde strømmen av hjelpeforsyninger til Gaza vokst til 500 til 600 lastebiler om dagen. Dette tallet har siden falt til et gjennomsnitt på bare 28 lastebiler per dag, rapporterte en gruppe humanitære organisasjoner onsdag. Det er fortsatt uklart om dette tallet inkluderer lastebilene som brukes til GHF-operasjoner.

Den humanitære krisen forverres

Etter 7. oktober 2023, Hamas-angrepet som drepte mer enn 1200 mennesker og tok over 250 som gisler, beordret Israel en "full beleiring" av Gaza, og kuttet forsyningen av elektrisitet, mat, vann og drivstoff. Som et resultat utviklet det seg raskt en humanitær krise da de fangede beboerne møtte både sult og en ødeleggende israelsk militæroffensiv. Menneskerettighetsgrupper kritiserte Israels bruk av mat som et «krigsvåpen» og anklaget landet for å bruke «kollektiv avstraffelse».

Et kort pusterom og en midlertidig våpenhvile

Som et resultat av internasjonalt press ankom førstehjelpsleveransene Gaza i slutten av oktober. En midlertidig våpenhvile mellom Israel og Hamas begynte 24. november 2023, noe som økte bistandsstrømmene. Men våpenhvilen kollapset en uke senere.

Hjelpeleveransene falt deretter igjen, mens strenge israelske kontroller fortsatte å forsinke leveransene. Israelske myndigheter sa at kontrollene var nødvendige for å hindre Hamas i å avlede bistand, mens humanitære tjenestemenn anklaget Israel for bevisst å kutte bistand.

Sammenbrudd av sosial orden

Etter hvert som Israels offensiv ødela deler av Gaza, fortrengte de fleste av innbyggerne og svekket Hamas' kontroll, spredte lovløshet seg. Plyndring ble en ny hindring for FN-lastebiler, og tapene på hjelpeplasser økte. FN advarte bare uker etter krigen om at den offentlige orden begynte å bryte sammen da desperate palestinere stjal mel og hygieneprodukter fra lagerrom.

I november 2024 slo FN alarm igjen og sa at evnen til å levere bistand hadde «fullstendig forsvunnet». I en av de verste plyndringene gikk mer enn 100 lastebiler tapt. Sjåfører ble tvunget til å losse lastebiler under trussel om vold, arbeidere ble skadet og kjøretøyer fikk betydelige skader.

En ny hjelpeorganisasjon og hungersnødens tragedie

I januar i år forbød Israel UNRWA å operere i Gaza, og fratok hundretusenvis av mennesker tilgang til livsviktige tjenester som mat, helsetjenester og utdanning. I mai kunngjorde GHF at de ville begynne å distribuere bistand med Israels godkjenning. Rett før lanseringen trakk GHF-direktør Jake Wood opp, og sa at det var umulig å utføre arbeidet «med streng respekt for de humanitære prinsippene om humanitet, nøytralitet, upartiskhet og uavhengighet».

FN nektet å delta i denne modellen fordi GHF brøt med noen grunnleggende humanitære prinsipper. Kritikere påpekte at det bare er et lite antall GHF-distribusjonspunkter i det sørlige og sentrale Gaza - langt færre enn under den forrige FN-modellen, noe som resulterer i store samlinger av mennesker på begrensede steder.

Søndag rapporterte Gazas helsedepartement at ti mennesker døde på grunn av sult og underernæring i løpet av 24 timer, noe som bringer det totale antallet palestinske dødsfall fra sult til 111. Onsdag oppfordret 111 internasjonale humanitære organisasjoner Israel til å avslutte sin blokade og gå med på en våpenhvile, og advarer om at forsyningene i enklaven nå var "oppbrukt".

Internasjonale reaksjoner og fremtidens bistand

En israelsk tjenestemann sa på en pressekonferanse onsdag at mer bistand forventes å bli sendt til enklaven i fremtiden. – Vi ønsker å se flere og flere lastebiler inn i Gaza og distribuere bistand så lenge Hamas ikke er involvert, sa tjenestemannen.

Internasjonalt press på Israel fortsetter å øke, inkludert fra USA. Mandag kritiserte utenriksministrene i 25 vestlige land Israel for «drypphjelp» til Gazastripen. Israels utenriksdepartement avfeide uttalelsen som «urealistisk».