Nytt forskningsvolum om Borromini: En mester i barokkarkitektur!

Nytt forskningsvolum om Borromini: En mester i barokkarkitektur!

Vatikanmuseene publiserte i dag et nytt bind med forskning om den viktige barokkarkitekten Francesco Borromini. Volumet er et resultat av en konferanse som ble holdt for å markere 350-årsjubileet for Borrominis død i 2017. Medredaktør Alessandra Rodolfo fremhever at Borrominis synspunkter fortsatt gir relevant kunnskap for arkitekter og forskere i dag. Dette omfattende forskningsvolumet består av 440 sider og inneholder 237 illustrasjoner, både i svart-hvitt og i farger, som dokumenterer Borrominis allsidige håndskrift. Vienna.at melder at...

Francesco Borromini, født Francesco Castelli 25. september 1599, regnes som en ledende arkitekt for romersk barokkarkitektur, sammen med storheter som Gian Lorenzo Bernini og Pietro da Cortona. Han vokste opp i Ticino i det som nå er Sveits og hadde en betydelig innflytelse på arkitekturen på 1600- og 1700-tallet i Europa. Borromini var en selvlært kunstner med et stort bibliotek, hans arbeid preget av innovative manipulasjoner av klassiske former og geometriske rasjonaliteter. Wikipedia beskriver Borrominis påvirkninger og karrieren hans, som var preget av hans melankolske og hete personlighet.

Viktige bygg

Borrominis mest kjente verk er representative for hans innovative stil:

• San Carlo alle Quattro Fontane (San Carlino): Erbaut von 1638 bis 1641, ist die Kirche bekannt für ihre ovale Kuppel und komplexe Grundrissgestaltung.
• Oratorium des Heiligen Philipp Neri: Dieses Projekt wurde in den 1620er Jahren begonnen und bis 1640 fertiggestellt, wobei Borromini 1637 als Architekt berufen wurde.
• Sant’Ivo alla Sapienza: Die Kirche, die von 1640 bis 1650 in der Nähe der Universität Rom entworfen wurde, ist für ihren sechszackigen Stern Grundriss bekannt.
• Sant’Agnese in Agone: Der Bau wurde 1652 begonnen, bevor Borromini 1657 aus persönlichen Gründen zurücktrat.

Hans livsvei var ikke lett; Alltid i skyggen av sin rival Gian Lorenzo Bernini, mistet Borromini mange oppdrag og befant seg ofte i en kamp om de pavelige klientenes gunst. Barokkarkitektur forklarer at Borrominis innovative tilnærminger satte nye standarder i Roma og påvirket utviklingen av barokkstilen betydelig.

Etterspill og arv

Sporene etter Borrominis arbeid er tydelig synlige i senere arkitektur, spesielt i arbeidet til Guarino Guarini og i senbarokk arkitektur i Nord-Europa. Etter at hans lånetakere døde og trakk seg tilbake fra ulike prosjekter, økte Borrominis melankoli frem til hans tragiske selvmord i 1667. Til tross for innledende kritikk fikk arbeidet hans fornyet oppmerksomhet på slutten av 1800-tallet og er fortsatt høyt verdsatt i dag.

Francesco Borrominis innflytelse på barokkarkitektur og utviklingen av sentraliserte bygningsformer, som de man finner i den romersk-katolske motreformasjonen, er fortsatt umiskjennelig. I bygningene sine innser han de karakteristiske trekkene ved barokkarkitektur, som bruken av lys og perspektiv, spesielt tydelig i San Carlo alle Quattro Fontane.