Skrekk, musikk og ekteskapskrise: Chavriers «Kalkwerk» på festivalen!

Skrekk, musikk og ekteskapskrise: Chavriers «Kalkwerk» på festivalen!

Fra 5. juni 2025 vil Séverine Chavrier bli å se med sin produksjon av Thomas Bernhards «Kalkwerk» på Wien-festivalen. Denne produksjonen er av stor betydning da den representerer Chavriers første produksjon i Østerrike, selv om den allerede ble vist med suksess i Barcelona i 2022 under tittelen "Ils nous ont oubliés". I sin reimagining av verket kombinerer Chavrier klaustrofobisk skrekk og psykologisk tortur med musikk, videoer og fuglesang. Forestillingen varer i nesten fire timer og er utformet som et musikalsk dikt om oppløsningen av et ekteskap.

«Kalkwerk», som ble utgitt i 1970, handler om et ulikt parforhold på et isolert, sterilt sted som er preget av sin hvite og svarte fargeskala. Stykket beskriver livet til Mr. Konrad, en mann som drømmer om et stort essay om hørsel, men svikter i sin virkelighet. Hans kone, en hovedperson med gangvansker, er skrøpelig og konteksten i livet hennes får herr Konrad til å være urolig. Disse mellommenneskelige spenningene undersøkes intensivt av Chavrier, som introduserer en tredje karakter, en sykepleier, for bedre å illustrere volden som er avbildet i forholdet.

Musikalske innslag og inspirasjon

Chavriers produksjon går utover det tradisjonelle teatralske og er ispedd musikalske innslag. Hun beskriver arbeidet sitt som en "organisk helhet", som kan sammenlignes med konseptet tema og variasjon i musikk. Inspirert av regissører som Ingmar Bergman og Stanley Kubrick lar Chavrier selve miljøet bli musikk i verket hennes, for eksempel gjennom bruk av stemmer fra kjelleren og gipspaneler som fungerer som slaginstrumenter. Dette grensesnittet mellom lyd og visuell representasjon er ment å appellere direkte til publikum og følelsesmessig transportere dem.

Chavrier integrerte også setninger av Elfriede Jelinek i produksjonen, og skapte en interessant forbindelse mellom to viktige østerrikske forfattere. Dette kreative valget bidrar til karaktersyntesen som finnes i Chavriers produksjon ved å ta for seg aspektene ved overvåking og kontroll.

Personlig tilknytning til østerriksk litteratur

Til tross for hennes dype tilhørighet til østerriksk litteratur, er dette den første muligheten for publikum i Østerrike til å oppleve et verk av Chavrier live. I Sveits har hun allerede tatt skritt for å tiltrekke unge publikummere til teater, og hennes produksjon «Aria da Capo» kombinerer opera-arier med moderne medier som mobiltelefonvideoer. Denne innovative tilnærmingen antyder at hun ønsker å fortsette å utfordre publikum med nye former og innhold i fremtiden.

Det er fortsatt spennende å se hvordan det wienerpublikum vil reagere på Chavriers fengslende produksjon. «Kalkwerk» tilbyr ikke bare psykologisk dybde og emosjonell intensitet, men åpner også for en diskurs om moderne spørsmål om overvåking og menneskelige relasjoner. Forestillingen lover å bli en uforglemmelig opplevelse som er både tankevekkende og sanselig.

Samtidig er kompleksiteten i Bernhards arbeid fortsatt relevant i sin betydning for kultursektoren. Bernhard var selv kjent for å innta en kritisk holdning til priser og den litterære verden, noe som blir tydelig i hans posthumt publiserte verk «Mine priser». Mens Chavrier utforsker Bernhards temaer, minner hun også om hans ambivalente forhold til kunst og kultur.

Samlet sett lover produksjonen av "Kalkwerk" ikke bare en dyp innsikt i dypet av den menneskelige psyken, men også en spennende undersøkelse av Østerrikes kulturelle identitet og kunstens rolle i samfunnet vårt.