Dokumentarpremiere om Hartheim slott: Et minnesmerke til minne
Premiere på dokumentaren om Hartheim Castle, nazistenes største dødshjelpssenter, 28. mars 2025 på ORF III. Oppdag rørende historier og historisk innsikt om dette mørke kapittelet.
Dokumentarpremiere om Hartheim slott: Et minnesmerke til minne
28. mars 2025 feiret dokumentaren «Hartheim Castle – The Nazi Murder Institute» av regissør Thomas Hackl og Martina Hechenberger premiere på ORF III. Denne dokumentaren fremhever den mørke arven fra Hartheim Castle, det største eutanasianlegget i det tyske riket, som ligger i Alkoven, Øvre Østerrike. Hackl, som ble født i nærheten, har en personlig tilknytning til dette historiske stedet. Historiene til naboer og pårørende til både gjerningsmennene og ofrene er sentrale komponenter i filmen, som tar for seg de brutale hendelsene mellom 1940 og 1944.
I dokumentaren forteller nabo Gabriele Hofer-Stelzhammer at han år etter år observerer besøkende før frigjøringsfeiringen av Mauthausen konsentrasjonsleir. Disse besøkene er en del av minnemarkeringen av ofrene, hvis betydning har blitt noe svekket, spesielt ved ombyggingen av slottet til sosial bolig i samfunnet. Olga Stoiber husker grusomme scener, inkludert skrikene fra folk og bildet av en jente i en vakker kjole fanget i Hartheim slott.
Grusomhetene i Hartheim
Hartheim slott ble omgjort til et eutanasisenter våren 1940 som en del av den såkalte «Aktion T4». Renoveringen ble utført under ledelse av Rudolf Lonauer, en lege fra Linz som drev drapssenteret. Georg Renno var hans stedfortreder og er sitert i dokumentaren, der hans manglende innsikt i de begåtte forbrytelsene er sjokkerende. De første ofrene for dette anlegget var de tidligere beboerne som tidligere var innlosjert der. Gasskammermordene begynte i mai 1940.
Som en del av det hemmelige eutanasiprogrammet ble rundt 30 000 mennesker myrdet i Hartheim fra 1940 til 1944. Ofrene var hovedsakelig personer med fysiske og psykiske funksjonshemninger samt psykiske lidelser som kom fra ulike omsorgstilbud og psykiatriske institusjoner. Innsatte fra konsentrasjonsleire som Mauthausen-Gusen som ikke var i stand til å jobbe ble også brakt til Hartheim for å bli gasset.
Arven etter Hartheim slott
Dokumentasjonen til Hackl og Hechenberger kombinerer personlige historier med aktuelle forskningsresultater om eutanasisenteret. Disse tilnærmingene er ment å hjelpe folk bedre å akseptere den "triste arven" fra Hartheim og ikke la de brutale minnene bli glemt. Historiske analyser viser at drapslegene ikke bare var ansvarlige for utvelgelsen og deportasjonen, men også spiller en sentral rolle i den aktuelle forskningen og behandlingen.
Det første demonteringsarbeidet på drapsanleggene ble utført allerede i årsskiftet 1944/45. Dette skal forhindre at tidligere bruk av låsen huskes. Likevel er minnet om grusomhetene levende, ikke minst gjennom den pågående innsatsen for å øke bevisstheten og minnet, slik som de som finner sted på Hartheim Castle lærings- og minnested, som åpnet i 2003.
Å håndtere fortiden til Hartheim slott er viktig fordi mange mennesker som ble myrdet der var ofre for et system som systematisk ødela menneskeliv. Deres skjebne er en påminnelse om farene ved ideologisk ekstremisme og bør gi oss alle mat til ettertanke.