Istid gjenoppdaget: Nordsjøen var isfri inntil for 1,1 millioner år siden!

Norske geologer har forsket på ny ishistorie i Nordsjøen og fått interessant innsikt. Høyt Ung verden Landformer ble oppdaget under sjøslammet som gir informasjon om istiden. Inntil for rundt 1,1 millioner år siden var ikke Nordsjøen iset og hadde sterke strømmer.

Studiene viser en kontinuerlig tilstedeværelse av store ismasser fra Norge over området. Dette setter spørsmålstegn ved tidligere antakelser om brebevegelser og periodisk tining. Under istiden var Nordsjøen dekket av flere hundre meter tykke isbreer. For rundt 12 000 år siden skapte smeltende isbreer dype kløfter og høye klipper i regionen. Dette resulterende landskapet, ofte referert til som "Doggerland", var midlertidig tørt og befolket av mennesker før det ble gjenerobret av havet for rundt 8000 år siden.

Nye funn støtter endringer i den forrige modellen

For å forstå de nøyaktige prosessene ved isbreen, var det usikkerheter i modelleringen av ismassenes fremmarsj og deres tidsramme. I følge tidligere modeller var det flere brefremstøt og retreater. Nå postulerer forskerteamet ledet av Dag Ottesen at isisen begynte for 1,9 eller 1,8 millioner år siden. Imidlertid forutsetter deres foretrukne modell en engangsfremgang av iskappen for rundt 1,1 millioner år siden.

Denne fremrykningen avsatte et lag med steinleire opptil 120 meter tykt over et område på 10 000 kvadratkilometer. Denne oppgaven ble verifisert ved hjelp av 3D seismiske bilder som opprinnelig ble laget for leting etter naturgass og olje. I tillegg beskrives landformene som "pockmarked", noe som antyder at de ble dannet av vann fra dypere sedimenter. Sjøvannet deformerte også kratere og dannet elliptiske furer, noe som indikerer sterke strømmer i et stort sett isfritt Nordsjø inntil for rundt 1,1 millioner år siden.

De parallelle forskningsresultatene ble også publisert av Scinexx bekreftet. Geologene der slo fast at Nordsjøen var enhetlig inntil for rundt 1,1 millioner år siden og var motstandsdyktig mot isbreer fra Norge. De nyoppdagede landformene under Nordsjøslammet, inkludert runde "pockmarks" og kilometerlange kanaler, vitner om de sterke havstrømmene og hjelper til med å revidere tidligere modeller som antok kontinuerlig is.