Dødelig algeoppblomstring: 350 elefanter i Botswana døde av giftig vann!

Dødelig algeoppblomstring: 350 elefanter i Botswana døde av giftig vann!

Sjokk i Botswana: Mer enn 350 elefanter døde av giftige vannhull! Et dramatisk mysterium om årsaken til masseutryddelsene blir nå avslørt.

I 2020 skjedde det utenkelige: Over 350 majestetiske elefanter i Botswana ble ofre for mystiske dødsfall. Nå har forskere avdekket den sjokkerende sannheten - en dødelig cocktail av vannhull forurenset med cyanobakterier som frigjorde farlige cyanotoksiner!

De grufulle detaljene ble avslørt gjennom en omfattende etterforskning. Forskere ved King's College London fant at rundt 20 vannhull i Okavango-deltaet, som dekker et område på rundt 6000 kvadratkilometer, var forurenset. Disse vannhullene var elefantenes siste håp, men de ble til dødelige feller!

Hva er cyanobakterier og hvor farlige er de?

Cyanobakterier, ofte kalt blågrønnalger, er ikke alltid giftige, men noen arter kan forårsake dødelig algeoppblomstring i stående vann. Det er nettopp disse farlige algene som ble oppdaget i studien. Elefantene, kjent som Loxodonta africana, døde i mai og juni 2020 etter å ha drukket fra de forurensede vannhullene.

"Produksjonen av cyanotoksiner avhenger av visse miljøfaktorer, som plutselige temperaturøkninger eller overflødige næringsstoffer," forklarer Davide Lomeo, studiens hovedforsker. Disse giftige forholdene førte til en ødeleggende masseutryddelse!

De første skrekktegnene ble oppdaget gjennom flyfotografering av organisasjonen Elephants Without Borders. I de første månedene av 2020 ble det oppdaget mange elefantkadaver i Ngamiland-distriktet. Totalt ble det dokumentert 161 kadaver og 222 beinfunn – et tydelig tegn på en plutselig og katastrofal hendelse!

Hvordan ble dødsårsaken fastslått?

Før forskerne kunne bekrefte giftige alger som dødsårsak, måtte de utelukke andre mulige årsaker. Selv om regionen regnes som et kjent krypskytingspunkt, ble kadaverne funnet med støttenner intakte - en indikasjon på at krypskyting ikke var involvert.

Forskerne analyserte også andre teorier, som virus- eller bakteriesykdommer, men utelukket dem på grunn av mangel på kliniske tegn. Fordelingen av kadaver antydet spesifikke lokale faktorer som førte til masseutryddelser. Satellittbilder ble også brukt for å måle avstanden elefantene reiste etter å ha drukket – et gjennomsnitt på 16,5 kilometer. Mange døde bare noen dager senere!

"De toksikologiske tidslinjene for andre store pattedyr er i samsvar med de 88 timene vi observerte," sa Lomeo. Det kom bevis på at vannhullene var kilden til ondskapen.

Men til tross for disse funnene, gjenstår en viss grad av usikkerhet. Det er umulig å måle den nøyaktige toksisiteten til hvert vannhull fra luften, og det er fortsatt uklart om elefantene drakk fra flere vannhull. "Det er svært sannsynlig at de drakk fra flere sølepytter før de døde," forklarer studien.

De nøyaktige forholdene som førte til slik dødelig toksisitet er også fortsatt ukjent. "Vi vet at visse typer cyanobakterier er mer sannsynlig å produsere cyanotoksiner, men de nøyaktige mekanismene er ennå ikke fullt ut forstått," sier Lomeo.

Regjeringen i Botswana har offisielt anerkjent årsaken til masseutryddelsen som miljøforgiftning av cyanobakterielle toksiner. Men spørsmålet gjenstår: Kan en slik katastrofe skje igjen?

"Masseutryddelser er mulig i ethvert tørt system der dyr er avhengige av stående vann," advarer George Wittemyer, en atferdsøkolog. Faren kan ikke bare ramme elefanter, men også andre dyr!