Gründerens harme: Sukkerregjering fører Østerrike inn i kaos!

Gründerens harme: Sukkerregjering fører Østerrike inn i kaos!

Österreich - misnøye fra østerrikske gründere om den nåværende regjeringen øker. Kritikken er spesielt rettet mot den såkalte "Zuckerl" -koalisjonen, bestående av ÖVP, Spö og Neos. I et Facebook -innlegg uttrykte en styriistisk gründer sin misnøye med de politisk motiverte handlingene fra regjeringen som satte stort press på gründere. Disse må demonstrere strenge ytelsesbevis, anstendige bokføring og tilsvarende autorisasjoner, mens politikk ofte handler uten klare retningslinjer. Dette fører til en stadig større fragmentering av tillit til den politiske avgjørelsen.

Hovedkritikken som blir brakt inn i feltet av økonomien er spesielt alarmerende: spredte statsgjeld og sløsing med penger til tvilsomme prosjekter. I en tid med å øke statens utgifter, er det viktig å merke seg at tiltakene ofte ikke leverer håpet -for resultater. For eksempel blir den kostbare konvertering av parlamentet, som er ment å koste over 500 millioner euro, kritisert kraftig.

Kritikk av gjeldspolitikk

I tillegg påpekes de enorme utgiftene til offentlige rådgivere og den tvilsomme tildelingen av finansiering, noe som sikrer ytterligere usikkerhet. I tillegg vektlegges behovet for bærekraftig finansiering av pensjon og helsesystemer. En viss grad av usikkerhet om budsjettunderskuddet som svinger mellom 4,6 og 12 milliarder euro, forsterker frykten for gründerne.

Rene Schachner, den føderale divisjonsformannen for Freedom for Trade and Craft, støtter gründerproblemene og krever et klart fokus på økonomiske spørsmål for å stabilisere Østerrike. Det presserende behovet for en omfattende administrativ reform er også utropt, som bør være basert på "Østerrikesvne". Kravene til profesjonelt kompetente ministre som er i stand til å utvikle passende løsninger, blir høyere.

Finansiell ramme i Østerrike

Østerrike oppnår sine statlige inntekter først og fremst gjennom skatter, for eksempel lønnsskatt og merverdiavgift. Men hvis utgiftene stadig overstiger inntekten, har staten lite annet valg enn å ta opp lån - noe som fører direkte til en økning i statsgjelden. Innføringen av gjeldsbremsen i 2009 bør sette en grense. Denne forskriften gjør at regjeringen kan registrere nye gjeld årlig opp til 0,35 % av bruttonasjonalproduktet (BNP).

I krisetider gir den økonomiske komponenten i gjeldsbremsen høyere gjeldsinnleggelse for å stimulere etterspørselen. Imidlertid hevder kritikere at denne forskriften ofte fører til viktige investeringer i infrastrukturen. Forslag til reformen av gjeldsbremsen inneholder at det kan være mer sjenerøst å skape mer omfang i økonomisk anspente tider og dermed ikke sette økonomisk stabilitet i fare.

Det må nå opprettes et gründermiljø som er avhengig av bærekraftige økonomiske strategier i stedet for å prioritere politiske beslutninger. Dette er den eneste måten å sikre at fremtidige generasjoner ikke blir konfrontert med en overveldende gjeldsbelastning som skyldes utilstrekkelige politiske beslutninger.