Pensjonskaos i Østerrike: Seniorer kjemper mot urettferdige reformplaner!

Pensjonskaos i Østerrike: Seniorer kjemper mot urettferdige reformplaner!

Debatten om den planlagte pensjonsreformen i Østerrike skyter fart. I dag, 9. september 2025, kommenterer de sosialdemokratiske seniorrepresentantene regjeringens reformplaner og er tydelig kritiske. De avviser den ønskede pensjonsjusteringen, hvis beløp ikke er tilstrekkelig beskyttet mot dagens inflasjon. Pensjonistforbundets formann, Birgit Gerstorfer, forklarte på sosialkonferansen at inflasjonen må kompenseres fullt ut hvert år. Gerstorfer ser dette som et spørsmål om respekt for den eldre generasjonen og å sikre kjøpekraft.

Pensjonistforeningen, som ble ledsaget av gjester som sosialminister Korinna Schumann og statssekretær Ulrike Königsberger-Ludwig, etterlyser også en gradvis økning av kompensasjonsstønaden til fattigdomsgrensen. Målet med denne bekymringen er å sikre at folk i Østerrike ikke trenger å leve under fattigdomsgrensen.

Økonomiske rammer og sparing

Samtidig forventer Finansdepartementet at besparelser på 1,4 milliarder euro innen 2026 skal oppnås gjennom arbeidsmarkeds- og pensjonstiltak. Finansminister Markus Marterbauer (SPÖ) understreker at disse innsparingene er en del av en rettferdig omlegging av budsjettet, som den dårligere økonomiske situasjonen særlig rammer lavere inntektsgrupper. Dette fører til kutt på sosial- og pensjonsområdet.

De konkrete endringene omfatter økte krav til korridorpensjonen, som i fremtiden vil kreve en minstealder på 63 år og 42 års forsikring. Denne økningen vil skje gradvis med to måneder per kvartal. I tillegg skal det innføres delpensjon som gjør at eldre arbeidstakere gradvis kan trekke seg ut av arbeidslivet. I tillegg vil den første pensjonsøkningen fra 2026 kun ta hensyn til 50 % av inflasjonsjusteringen, og sykeforsikringsavgiften for pensjonister vil øke fra 5,1 % til 6 % – med unntak av minstepensjonistene fra 2025.

Reformtiltak og deres effekter

Pensjonsreformen, som skal tre i kraft fra 2026, har som mål å holde arbeidstakere i arbeidslivet lenger for å redusere økende pensjonsutgifter. Disse utgiftene utgjør den største posten på statsbudsjettet. Gitt økende levealder og fallende fødselstall, er dagens system sett på som ufinansierbart på lang sikt.

Selv om lovfestet pensjonsalder fortsatt er 65 år, er det planer om å øke den faktiske pensjonsalderen. For tiden er gjennomsnittsalderen for menn 62,3 år og for kvinner 60,2 år. Tidligpensjonen vil heves fra 62 til 63 og det forventes besparelser på 120 millioner euro det første året av reformen. Disse besparelsene kan stige til én milliard euro årlig innen 2029, med eksperter som advarer om at en løsning på finansieringsproblemene ikke kan garanteres på lang sikt.

Reformen omfatter også innføring av økonomiske insentiver for lengre arbeidstid, for eksempel gjennom en fast endelig skattesats på 25 prosent på pensjonsinntekt. Et overvåkingssystem for å evaluere sysselsettingssituasjonen til de over 60 år vil også bli installert for å overvinne de demografiske utfordringene.

Samlet sett står pensjonsreformen i et spennende spenningsområde mellom nødvendig sparing og sikring av livskvaliteten til eldre. De kommende månedene vil være avgjørende for gjennomføringen av reformene og deres aksept i befolkningen.

For detaljert informasjon og analyser, vennligst besøk vienna.at, Die Presse og Kosmo.