Forargelse over VFGH -dom: 95% av innbyggerne avviser ORF -gebyrer!

Forargelse over VFGH -dom: 95% av innbyggerne avviser ORF -gebyrer!

Österreich - Den siste avgjørelsen fra Constitutional Court (VFGH) om å samle ORF -gebyrer, har sikret stor forargelse i offentligheten. I følge en fersk undersøkelse av Exxpress, der 1208 mennesker deltok, finner 95 % av de spurte dommen urettferdig. VFGH klassifiserer ORF -avgiftene som konstitusjonelle, noe som fører til et bredt avvisning i befolkningen. Frihetspartiet i Østerrike (FPö) anklaget til og med VFGH "Botch", mens Exxpress -spaltist Andreas Unterberger beskriver dommen som "Årets vits og irritasjon".

Den kontroversielle dommen fra VFGH uttaler at brukere av ORF -programmer også må betale et programgebyr på internett. Så langt har disse brukerne blitt frigjort fra betaling, som VFGH klassifiserte som grunnlovsstridig. Lovgiveren har nå tid til å implementere en ny forskrift innen utgangen av 2023. For øyeblikket betaler husholdninger som betaler kringkastingsgebyr 18,59 euro per måned, noe som kan øke til 22,45 til 28,65 euro. Dette reiser spørsmålet om finansieringen av ORF fortsatt er bærekraftig i sin forrige form.

økonomiske konsekvenser og politiske reaksjoner

Orf selv ønsket VFGHs dom velkommen. Han ser muligheten for å sikre finansiering av alle brukere og anslår at nedleggelsen av streaminggapet kan generere en årlig inntekt på fem til seks millioner euro. De grønne bekreftes av dommen og etterlyser en reform av ORF -loven. I den politiske debatten uttrykker Neos -partiet også glede over dommen, men de ber om en sosialt forskjøvet budsjettskatt for å lukke streaminggapet. På den annen side ønsker FPö å avskaffe GIS -avgiften for å avlaste innbyggerne.

Diskusjonen om finansiering av sending av offentlig tjeneste er ikke ny. Den offentlige tjenesten som sendes, hvis overlevelse i det digitale medielandskapet er av avgjørende betydning, er ofte i fokus for offentlige og politiske debatter. Som i Tyskland, kan det også sees i Østerrike at uavhengighet og finansiering av sending av offentlig tjeneste ofte bestemmes av juridiske krav og politisk påvirkning. Historisk sett ble offentlig kringkasting grunnlagt etter 1945, sterkt preget av britiske og amerikanske ideer, med sikte på å skape en demokratisk kringkasting som ikke er påvirket av statlige eller politiske interesser.

Den føderale konstitusjonelle domstolen i Tyskland har alltid lagt vekt på i sine vurderinger om at kringkasting av frihet er sentralt i demokratiet og krever spesifikke forholdsregler for å sikre det. Digitalisering endrer også medielandskapet og fører til en fragmentering av informasjonen, noe som understreker relevansen av kringkasting av offentlig tjeneste i dag.

Uansett den politiske diskusjonen, gjenstår det grunnleggende spørsmålet om finansiering av sending av offentlig tjeneste. De kommende reformene vil ikke bare påvirke gebyrstrukturen, men også den fremtidige rollen til ORF i sammenheng med et raskt skiftende medielandskap.