Tidligere ORF -programleder Rupp: AI Voice erstatter unik lyd!

Tidligere ORF -programleder Rupp: AI Voice erstatter unik lyd!

Wien, Österreich - Utviklingen av kunstig intelligens (AI) har en dyp innflytelse på forskjellige bransjer, inkludert medieverdenen. Et aktuelt eksempel på dette er tilfelle av den tidligere ORF -programlederen Martina Rupp, som ble erstattet av en AI -stemme i et telefonsystem. Rupp, 63 år gammel, jobbet for ORF i over 40 år og modererte det velkjente programmet "Concrete" og "Good Morning on Sunday". Denne avgjørelsen gjør Rupp følelsesmessig sterkere enn hun hadde forventet, selv om hun er økonomisk uavhengig og ikke sørger over fortiden; Hun kommenterte dette på Facebook.

Reaksjonene på denne avgjørelsen viser at emnet AI polariserer i høyttalerindustrien. En foredragsholderkollega beskrev utviklingen som trist, men uunngåelig. Mange brukere på sosiale medier viste forståelse og bekymring for tapet, med noen som fremhever det unike ved Rupps stemme og kritiserte avgjørelsen. En bruker advarte om at selskaper som bruker AI -stemmer for telefonmeldinger, sparer i feil ende, siden slike kunngjøringer ofte fremstår som upersonlige og kan forme det første inntrykket av et selskap.

Frykt for automatisering i talspersonindustrien

Martina Rupps bekymringer er ikke de eneste i bransjen. Anna-Sophia Lump, første styreleder i Association of German-talsmannen: Inside, rapporterer om en utbredt frykt blant medlemmene angående AI-innflytelsen. Det krever en realistisk vurdering av den generative AI, siden mange forutsetninger om kvaliteten deres er misvisende. I følge Nicolas Müller fra Fraunhofer AISEC, lærer språkgeneratorer gjennom mønstergjenkjenning for å forstå sammenhengen mellom tekst og språk, men de kan ofte ikke forstå de emosjonelle nyansene til en naturlig stemme. Dette fører ofte til robotresultater som ikke er tilstrekkelig i emosjonelle sammenhenger.

Den nåværende situasjonen forsterkes av gründerinnsats for å redusere kostnadene ved å bruke AI. Audio-ki gjelder allerede på forskjellige områder, fra navigasjonssystemer til tekstenes innstilling. Dette åpner for nye muligheter for mindre studioer i synkroniseringen av filmer og videospill, men spørsmål om kvalitet og kunstnerisk påstand er fortsatt uklare. Til tross for den økende bruken av AI, skiller klumpen og andre eksperter mellom de forskjellige kravene til foredragsholdere og understreker at høy -artistiske tolkninger vil forbli to viktige aspekter av industrien.

AIs innflytelse på arbeidsmarkedet

Innflytelsen av kunstig intelligens på arbeidsmarkedet er et annet sentralt tema. Fremgang i AI -teknologi er viktige drivere for endring i arbeidsverdenen og har potensial til å bringe både muligheter og utfordringer. I følge Federal Center for Political Education er det bare svakheter som er i bruk som er begrenset til spesifikke anvendelsesområder, men som har potensial for dyptgripende endringer.

Frykt for tap av jobb fra AI er håpet på nye aktivitetsfelt og former for samarbeid. Ifølge rapporter kan opptil to tredjedeler av jobbene potensielt påvirkes av AI. Imidlertid varierer de faktiske effektene avhengig av bransjen og avhenger av faktorer som de juridiske rammeverket og bedriftens beslutninger. En AI -lov som ble vedtatt av EU -parlamentet i juni 2023 prøver å møte disse utfordringene og å definere forskjellige risikonivåer fra AI.

Martina Rupps sak er et presserende eksempel på hvordan AI endrer arbeidsmarkedet. Selv om teknologiske fremskritt gir håp om effektivitet og nye muligheter for mange, gjenstår spørsmålet hvor personlig og kunstnerisk kvalitet kan bevares i automatiseringsalderen. Dialogen om AIs rolle i arbeidsverdenen må videreføres å finne en balanse mellom innovasjon og menneskelig kreativitet.