Putins enfarget brannpause: Stol på Kiev i Russlands ord?

Putins enfarget brannpause: Stol på Kiev i Russlands ord?

Kiew, Ukraine - 19. april 2025 kunngjorde Wladimir Putin en ensidig brannpause på 30 timer i Ukraina-konflikten, som skulle gjelde fra lørdag klokka 18.00. Moskva tid til midnatt på påskedag. Denne kunngjøringen utløste skepsis i Kyiv og en rakettalarm ble utløst. Kreml gjorde det klart at våpenhvilen bare gjelder hvis de ukrainske væpnede styrkene holder seg til det. President Wolodymyr Selenkyj uttrykte raskt tvil om Putins intensjoner og forlot Open om Ukraina var villig til å møte brannpausen.

Selenskyj rapporterte også luftalarm og observasjonen av russiske kampdroner bare 45 minutter før brannbruddet startet, noe som fikk det ukrainske luftforsvaret til å åpne brannen. Utenriksminister Andrij Sybiha la vekt på at Putins ord ikke kunne stole på og at handlinger var avgjørende. Eksperter i ukrainske medier ser på kunngjøringen som et propagandatriks.

Bakgrunnen til konfliktene

Situasjonen i Ukraina -konflikten har en lang og sammensatt historie. Konflikten begynte i 2014 med annekteringen av Krim av Russland og den påfølgende opptrappingen i Donbas. Putin hadde intensivert krigen i september 2022 med delvis mobilisering og trusler med atomvåpen og forklarte annekteringen av de ukrainske områdene Luhansk, Donetsk, Saporischschja og Cherson. Forhandlinger om en løsning på konflikten ble vanskeliggjort av militær utvikling og politiske omstendigheter.

Putin allerede arrangert en ensidig brannpause for den ortodokse julen, som Kiev anså som en Fint. Observatører advarer mot Putins nåværende kunngjøring på alvor, siden han muligens kunne klandre Ukraina for potensielle skader på brannbruddet. De amerikanske meklerne hadde tidligere enige om at ingen angrep på energiinfrastrukturen skulle finne sted, men Russland anklaget Ukraina for ikke å overholde dette.

Internasjonale reaksjoner og diplomatisk innsats

President Donald Trump håper å styrke hans gunst fra konfliktpartier gjennom dagens situasjon, samtidig som de krever en vilje til å gå på akkord med begge sider. Dette skjer mot bakgrunnen at Trump -regjeringen har økt presset på partene i konflikten. Utenriksminister Marco Rubio kunngjorde at USA snart vil avgjøre om meklingsinnsatsen vil fortsette å være nyttig.

De potensielle endringene i amerikansk politikk kan påvirke konfliktens dynamikk betydelig. Under Joe Bidens presidentskap var USA den viktigste tilhengeren av Ukraina, men Trump hadde fremstilt krigen som raskt avsluttet for å gjøre betydelige fremskritt. Ifølge observatører avhenger muligheten for en fredelig løsning sterkt av den militære situasjonen og av forholdet mellom partene i konflikten.

De geopolitiske spenningene er fremdeles høye, og synet på en diplomatisk løsning er fortsatt usikkert. Observatører ser bare håp for fremgang når Russland ikke lenger kan vinne militært, noe som øker situasjonens kompleksitet ytterligere.

For en mer omfattende analyse av Ukraina-konflikten og de internasjonale reaksjonene, refererer vi til rapportene fra oe24 hent/630743853" "https://www.swp-berlin.org/10.18449/2022a66/"> SWP