Syria i overgang: Kristne lever mellom håp og frykt
Kardinal Schönborns Midtøsten-representant advarer mot den ustabile situasjonen i Syria, spesielt for kristne og minoriteter.

Syria i overgang: Kristne lever mellom håp og frykt
I en nylig oppfordring understreket den maronittiske patriarken Bechara Rai at kristne i Syria ikke må ignoreres i gjenoppbyggingen av landet. Patriarken, som talte fra Libanon, snakket under en gudstjeneste om den essensielle rollen til kristne i det syriske samfunnet. Han understreket de historiske røttene til kristendommen i Syria og oppfordret det nye lederskapet til å fremme et inkluderende samfunn der alle trosretninger har like rettigheter, ble det rapportert. Vatikanets nyheter.
Samtidig uttrykte Manuel Baghdi, kardinal Christoph Schönborns Midtøsten-representant, bekymring for den spente situasjonen til kristne i Syria. Ifølge Baghdi slites mange mellom håp og frykt når de vurderer landets nye grunnlov, som potensielt kan inneholde bestemmelser som er ugunstige for kvinner. Spesielt det faktum at Hayat Tahrir al-Sham (HTS)-opprørerne sender fredelige meldinger, men lederen har forbindelser til tidligere terrororganisasjoner, gjør situasjonen skjør. Baghdi rapporterte angrep på kristne symboler og en hendelse i Aleppo, hvor et stort juletre ble veltet, viser trusselen mot religiøse minoriteter Kathpress rapportert.
Utfordringene til flyktninger
Også flyktningene fra Syria er under press. Baghdi advarte mot usikkerhet i asylprosessen i Østerrike etter at regjeringen kunngjorde at de ville sette avgjørelser om syreres asylsøknader på vent og starte en gjennomgang. Dette har utløst frykt for deportasjoner blant syriske flyktninger. I sammenheng med de pågående politiske endringene i Syria er en individuell vurdering av adgangen til asyl, spesielt for kristne og regimekritiske, av stor betydning, understreket han videre.
Generelt sett er situasjonen for kristne i Syria fortsatt prekær. Usikkerhet om det fremtidige politiske landskapet og virkningen av de nye makthaverne øker frykten. Selv om det er håp om fred, er landet fortsatt i kvelertaket av frykt og mistillit, noe som gjør rettferdighetens og fredens planter vanskelige for hele samfunnet.