PVA avviser håndproteser: Ombudsmann Achitz kritiserer myndighetene!

PVA avviser håndproteser: Ombudsmann Achitz kritiserer myndighetene!

I en eksemplarisk sak om utfordringene på området samfunnsdeltakelse avslo Pensjonstrygdeverket (PVA) Michael G.s søknad om myoelektrisk underarmsprotese. Michael G., som ikke har hatt høyre hånd siden han var 15 år og er avhengig av en ikke-funksjonell protese, trengte den nye protesen for å kunne utføre sine faglige oppgaver mer effektivt. Han jobber i et handelsselskap og trenger protesen for å betjene datanøkler og lage produktpresentasjoner, noe som påvirker arbeidsevnen hans betydelig.

Som ots.at rapporterer, fikk PVA Michael G. til å teste rehabiliteringssenteret i en to ukers rehabilitering. Likevel ble søknaden hans avslått i desember, noe som hadde en sterk psykisk innvirkning på ham. Ombudsmannen, representert ved Bernhard Achitz, kritiserer den ineffektive behandlingen av søknaden. Dette ble først videresendt til det østerrikske helseforsikringsfondet (ÖGK), hvor det ble liggende lenge før det ble returnert til PVA.

Kritikk av administrasjonen

Bernhard Achitz krever at trygden dekker utgiftene til protesen for å gjøre Michael G. i stand til å jobbe over lengre tid. Avslaget trekkes frem som et godt eksempel på mangelfulle administrative prosesser og manglende støtte til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dette står i sterk kontrast til FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (UN CRPD), som krever full deltakelse av funksjonshemmede i det sosiale livet.

Inkludering og medvirkning er sentrale temaer som går langt utover den enkelte sak. Som bpb.de forklarer, er det ingen bindende definisjon av inkludering, men det forstås generelt som lik deltakelse av alle mennesker, spesielt personer med nedsatt funksjonsevne, i det sosiale livet. Knyttet til dette er krav til de ulike institusjonene om å åpne opp og tilpasse seg folks individuelle behov.

Sosiale perspektiver og utfordringer

Utfordringene er tydelige ikke bare i Michael G.s tilfelle, men også i det bredere samfunnsperspektivet. Det eksisterer fortsatt sosiale barrierer som diskriminerer mennesker med nedsatt funksjonsevne i hverdagen. Statistikk viser at arbeidsledigheten for personer med alvorlig funksjonsnedsettelse er over gjennomsnittet og at mange ofte føler seg ensomme og har liten tillit til politiske institusjoner.

For å styrke deltakelsen til personer med nedsatt funksjonsevne er det nødvendig med tiltak som ikke bare tar hensyn til deres individuelle livsstil, men også bryter ned sosiale barrierer. Dette er i tråd med målene i Social Security Code IX og Federal Participation Act, som fremmer en forbedring av deltakelsesmulighetene for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Diskusjonen om inkludering har potensial til å endre strukturene i samfunnet vårt til det bedre og berike livene til alle involverte.