Tvist om øyeskanninger: Hvem skal avklare anonymiseringen av data?

Tvist om øyeskanninger: Hvem skal avklare anonymiseringen av data?

En juridisk tvist om verdensidentifikasjonsprosjektet, som ble medstiftet av AI-gründer Sam Altman, kan bringe avgjørende klarhet i hvordan dataanonymisering håndteres i EU. Selskapet er avhengig av øyeskanninger for å muliggjøre sikker Internett-tilgang ved å anonymisere data og distribuere dem på tvers av ulike leverandører. Men talsmenn for databeskyttelse i Bayern er skeptiske og krever strengere tiltak, spesielt retten til å slette disse dataene. Ifølge eksperter er dagens anonymisering ikke nok, noe som reiser spørsmålet om når data virkelig er anonyme og ikke lenger kan spores tilbake til enkeltpersoner. World har allerede annonsert at de vil appellere mot disse forespørslene om å definere standarder for dataanonymisering, som [zvw.de] rapporterer.

Klarhet gjennom anonymisering?

GDPR beskytter personopplysninger og har satt klare regler for anonymisering. Det er fortsatt avgjørende å forstå forskjellen mellom anonymiserte og anonyme data. Førstnevnte refererer til data som opprinnelig er personlige, mens anonyme data ikke har noen personlig referanse overhodet. Denne forskjellen er av stor betydning for big data og AI-applikasjoner, da selv anonymiserte data potensielt kan være gjenstand for personlig referanse, for eksempel IP-adresser. Ifølge [dr-dsgvo.de] er det viktig at anonymisering ideelt sett utformes på en slik måte at attribusjon til enkeltpersoner utelukkes, selv om dette kan være utfordrende i praksis.

I tvistens sammenheng vil kjennelsen kunne få betydelige konsekvenser for viderebruk av digitale data, særlig med hensyn til rettsgrunnlag og prosedyrer. Å tydelig definere når data anses som anonyme kan ikke bare påvirke verdens praksis, men også sette en presedens for hele bransjen når det gjelder håndtering av personlig informasjon. De rettslige tvistene vil derfor trolig være viktige ikke bare for selskapet, men også for hele IKT-bransjen.