Forbud mot hodeskjerf for jenter: regjeringen tar affære og er avhengig av tvang!

Forbud mot hodeskjerf for jenter: regjeringen tar affære og er avhengig av tvang!

Den østerrikske regjeringen planlegger betydelige reformer på området for integrering og sosialpolitikk samt et forbud mot hodeskjerf for muslimske jenter under 14 år på skoler, som påvirker både offentlige og private islamske institusjoner. Dette forbudet, som innebærer bøter for foreldre fra flere hundre til over 1000 euro, er rettet mot streng kontroll fra lærere og myndigheter. I denne nytilpassede integreringspolitikken erklæres også æraen med frivillige integreringstiltak for å være over.

Integreringsminister Claudia Plakolm fra ÖVP annonserte et treårig, obligatorisk integreringsprogram som vil bli knyttet til reformen av sosial velferd. Dette programmet påvirker de som har rett til asyl og subsidiær beskyttelse, samt fordrevne personer fra Ukraina. Dersom de berørte ikke møter opp på tysk- eller verdikurs, får de kutt i integreringspengene, noe som understreker plikten til å delta på slike kurs. Ifølge Plakolm skal bistandsbeløpet fremover være knyttet til deltakelse og arbeidsvilje.

Sosial velferdsreform og integrering

Den kommende sosialhjelpsreformen har som mål å skape en mer rettferdig struktur med naturalytelser og enhetlige minimumsstandarder. Målet er å lede familier ut av langvarig avhengighet og å forbedre utdanningsmuligheter for barn. Plakolm fremhever at 73 prosent av husholdningene som mottar sosialhjelp er påfyll. Integreringsstøtten gis på bakgrunn av integreringsvilje, noe som forsterker behovet for aktiv deltakelse i integreringstiltak.

En annen sentral bekymring for integreringsministeren er et forbud mot hodeskjerf for elever under 14 år. Dette forbudet, som ble opphevet av forfatningsdomstolen i 2020, skal nå gjeninnføres primært med fokus på barnevern. Det legges opp til følgetiltak som foreldresamtaler, samtaler med skolepsykologer og ungdomsvern for å styrke de berørte jentene og ansvarliggjøre foreldre.

Politiske reaksjoner og utfordringer

Ideene til SPÖ, som også krever at østerrikere skal være forpliktet til å delta i integreringsprogrammer, ble avvist av ÖVP og NEOS. I tillegg førte reformene som ble diskutert til utsettelse av sosiale velferdstiltak, noe som satte ytterligere fart på den politiske debatten om kostnadene på over én milliard euro årlig, hvorav 61 prosent går til ikke-østerrikere. Disse reformene fremstår i sammenheng med det synkende antallet asylsøkere og de eksisterende utfordringene i integreringspolitikken, hvor tomme kursplasser og gjentatt kursfrafall representerer et alvorlig problem.

Parallelt med disse endringene ble den nylige trusselen mot nasjonal sikkerhet identifisert av brudd på polsk luftrom av minst 19 russiske droner. Som svar ber den polske statsministeren Donald Tusk om konsultasjoner i henhold til artikkel 4 i NATO-traktaten. EU og NATO fordømmer denne aggresjonen, mens Russland nekter ansvar.

Østerrike står derfor overfor betydelige utfordringer innen integrering og sosialpolitikk, selv om de planlagte reformene kan være banebrytende for fremtidig utvikling. Behovet for integrering anses som vesentlig og det søkes fremmet gjennom lovlige tiltak og regulerte programmer.

For mer informasjon om reformene og deres bakgrunn, besøk exxpress, vol.at og kosmo.