Bevere under angrep: Kärntens regjering planlegger brutale drap!

Bevere under angrep: Kärntens regjering planlegger brutale drap!

Kampen for bevernes overlevelse i Kärnten nærmer seg slutten. Høyt Dolomittbyen Delstatsregjeringen i Kärnten planlegger å tilpasse beverforskriften, som vil gjøre det mulig å drepe opptil 740 bevere i løpet av de neste fem årene. Denne beslutningen vekker ikke bare begeistring blant miljøvernere, men reiser også grunnleggende spørsmål om artsvern.

Beverbestanden i Kärnten er for tiden rundt 1500 dyr. Mens delstatsregjeringen ser på tiltaket som nødvendig for å regulere skader forårsaket av bevere, kritiserer WWF planene som et massivt angrep på artsbeskyttelse. WWF-ekspert Sarah Layendecker understreker at det tillatte antallet drap per år skal mer enn dobles, uten at det er lagt til rette for individuelle saksgjennomganger, som kreves av europeisk lov.

Økosystem og biologisk mangfold

Bevere spiller en viktig rolle i økosystemet, spesielt gitt den nåværende klima- og biologisk mangfoldskrisen. Viltbiolog Brigitte Komposch forklarer at beverbestanden er regulert uten naturlige fiender og at faktorer som territoriumbelegg kan påvirke dyrenes reproduksjonshastighet. Å opprettholde bestanden er derfor også viktig for helsen til økosystemet.

I tillegg etterlyser miljøvernere opprettelsen av kantmarginer som både vil forbedre klimaet og fremme biologisk mangfold samtidig som de bidrar til å redusere forurensninger i vannet. Høyt Dolomittbyen Regionråd i ÖVP, Martin Gruber, melder at skadeomfanget av bever er åttedoblet. Dette viser presset delstatsregjeringen er under for å ta raske og effektive tiltak.

Kritikk og alternative løsninger

WWF ber om at den planlagte reguleringen trekkes tilbake og at man må tenke nytt i håndteringen av bevere. I miljøvernernes øyne er denne reguleringen bare en del av en bredere strategi som også inkluderer massive inngrep i bestandene av andre vernede arter som ulv og oter. Tidligere har også Conibear-feller blitt godkjent for innsamling av oter, noe som bryter med dyrevelferdsbestemmelsene i Østerrike.

Problemene som oppstår ved tap av biologisk mangfold er viktige ikke bare lokalt, men også globalt. EUs 2030-strategi for biologisk mangfold har som mål å gjenopprette motstandskraften og tilstrekkelig beskyttelse av globale økosystemer innen 2050. Dette inkluderer også at minst 30 prosent av EUs hav- og landområder bør beskyttes for å ta hensyn til mangfoldet av habitater, som dette. EU-parlamentet har bestemt.

Generelt sett i Kärnten er naturvernhensyn i motsetning til økonomiske interesser. Den kommende utviklingen i forvaltningen av beverbestanden vil ikke bare bestemme fremtiden til disse dyrene, men også ha vidtrekkende effekter på hele økosystemet i regionen.