NATO-statene er enige: Fem prosent til forsvar og bistand til Ukraina!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

NATO-statene diskuterer militærutgifter og tiltredelse til Ukraina. Økning i forsvarsutgifter i kjølvannet av geopolitiske spenninger.

NATO-Staaten beraten über Militärausgaben und Ukraine-Beitritt. Erhöhung der Verteidigungsausgaben im Zuge geopolitischer Spannungen.
NATO-statene diskuterer militærutgifter og tiltredelse til Ukraina. Økning i forsvarsutgifter i kjølvannet av geopolitiske spenninger.

NATO-statene er enige: Fem prosent til forsvar og bistand til Ukraina!

2. juni 2025 møtes NATOs forsvarsministre i Brussel for å diskutere militærutgifter og støtte til Ukraina. På forhånd kom NATOs generalsekretær Mark Rutte med en klar oppfordring til medlemslandene i Vilnius. Etter hans mening er høyere forsvarsutgifter påtrengende nødvendig for å bedre håndtere den geopolitiske konfrontasjonen med Russland. Rutte krever at utgiftene økes til minst 3,5 prosent av BNP, pluss 1,5 prosent til militær infrastruktur. Han anser NATOs nåværende mål på 2 prosent som utilstrekkelig.

Litauens president Gitanas Nausėda støtter Ruttens krav og gjør oppmerksom på faren for at Russland raskt kan konsolidere sine væpnede styrker. Nausėda håper at NATO-medlemmene kan bli enige om en avtale på opptil fem prosent av BNP til forsvarsutgifter. Dette vil støtte USAs planer, som antyder en økning til fem prosent til sine allierte. USAs forsvarsminister Pete Hegseth kaller dette en «forskuddsbetaling for fremtiden» og avgjørende for «fred gjennom styrke».

Ukraina og dets støtte

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har takket NATO-landene for deres støtte i kampen mot Russland. Han uttrykte håp om ytterligere militærhjelp etter at et ukrainsk overraskelsesangrep på russiske militære flyplasser skal ha ødelagt over 40 fly. Dette angrepet, er det rapportert, ble utført med droner.

Den uformelle deltakelsen av den ukrainske forsvarsministeren Rusten Umerov forventes også på møtet. Imidlertid, i motsetning til forpliktelsen til Ukrainas sikkerhet, er det klart at Ukrainas NATO-tilslutning for tiden blir sett på av den amerikanske regjeringen som "ikke et realistisk resultat av en forhandlet løsning".

Diskusjon om forsvarsutgifter

Diskusjonen om forsvarsutgifter er mer presserende enn noen gang gitt de pågående truslene fra Russland. NATO-landene planlegger å bruke rundt 2,71 prosent av BNP på forsvar i 2024, totalt rundt 1,5 billioner dollar. Særlig de nye medlemslandene som Finland og Sverige har bidratt til økte utgifter. Tyskland har nå bevilget 2,12 prosent av BNP for 2024, over det fastsatte målet for første gang.

Det gjenstår imidlertid en viss ubalanse. Mens land som Polen (4,12 %), Estland (3,43 %) og USA (3,38 %) øker utgiftene betydelig, viser land som Spania (1,28 %), Slovenia (1,29 %) og Luxembourg (1,29 %) tilbakeholdenhet. Kansler Olaf Scholz innrømmer at et forsvarsbudsjett på 200 milliarder euro er urealistisk gitt et føderalt budsjett på 500 milliarder euro.

De ulike posisjonene i NATO fremhever utfordringene som alliansen står overfor ettersom alle parter rådfører seg om nødvendig økning i forsvarsutgifter. Det politiske presset på medlemslandene vil sannsynligvis fortsette å øke for å sikre at NATO fortsatt er i stand til å handle på både strategisk og operativt nivå.