Kritikk mot voksenvernloven: Råd for funksjonshemmede advarer om risiko!

Kritikk mot voksenvernloven: Råd for funksjonshemmede advarer om risiko!

I Østerrike diskuteres endringer i lov om beskyttelse av voksne som en del av 2025-budsjettet, som møter betydelig motstand. Det østerrikske rådet for funksjonshemmede har tydelig talt mot disse planlagte justeringene da de potensielt setter beskyttelsen av menneskerettighetene i fare. Klaus Widl, president for det østerrikske råd for funksjonshemmede, påpeker behovet for å unngå forhastede endringer i lov om beskyttelse av voksne for ikke å sette fremgangen i den andre voksenbeskyttelsesloven i fare.

Hovedpunktene i de foreslåtte lovendringene omfatter blant annet utvidelse av fristen for fornyelse av rettslig voksenrepresentasjon fra tre til fem år. I tillegg bør det vedtas sletting av obligatorisk clearing i fornyelsesprosessen. Muligheten for at advokater og notarius publicus kan brukes som voksne representanter er også en del av utkastet. Disse endringene anses som uakseptable av Rådet for funksjonshemmede da de setter spørsmålstegn ved rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Krav og evalueringsprosess

Rådet for funksjonshemmede oppfordrer justisminister Dr. Anna Sporrer til at to spesifikke punkter slettes fra utkastet: forlengelse av fristen for fornyelse (§ 246 ABGB) og sletting av obligatorisk clearing (§ 128 AußStrG). Widl understreker at beskyttelsen av menneskerettighetene for mennesker med nedsatt funksjonsevne må sikres, noe som settes alvorlig spørsmålstegn ved de planlagte kuttene.

Det er også viktig at en arbeidsgruppe i Justisdepartementet har arbeidet med evalueringen av voksenvernloven siden sommeren 2024. Den planlagte endringen er derfor i direkte motsetning til resultatene fra denne arbeidsgruppen. I denne sammenheng ble Østerrike irettesatt på mange områder under den siste statlige gjennomgangen av FNs ekspertkomité for rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne i august 2023, mens 2. voksenbeskyttelseslov ble positivt fremhevet.

Internasjonal kontekst og menneskerettigheter

Diskusjonen om voksenvernloven i Østerrike foregår på bakgrunn av FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (UN-BRK). Denne konvensjonen har som mål å fremme, beskytte og sikre menneskerettigheter og grunnleggende friheter for omtrent 1 milliard mennesker med funksjonshemminger over hele verden. I Tyskland ble FNs CRPD ratifisert 24. februar 2009 og trådte i kraft 26. mars 2009, noe som resulterte i et paradigmeskifte i funksjonshemmingspolitikken og anerkjennelse av menneskerettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

FNs CRPD spesifiserer rettigheter som tilgang til utdanning, arbeidsverden og kulturliv og regulerer deltakelse på ulike områder av livet. Partene er forpliktet til å levere regelmessige rapporter om status for gjennomføringen av disse rettighetene og må aktivt implementere konvensjonen. Denne forpliktelsen viser behovet for omfattende beskyttelse mot diskriminering og ekskludering, som kan settes i fare i Østerrike av de tiltenkte endringene i lov om beskyttelse av voksne.

Spørsmålet om reformer i lov om beskyttelse av voksne illustrerer den avgjørende rollen til lovgivende tiltak for å beskytte menneskerettighetene og peker på dette problemets internasjonale karakter, som det tyske instituttet for menneskerettigheter også understreker. Det vedtatte målet for FNs CRPD er fortsatt at alle mennesker med nedsatt funksjonsevne har lik og full tilgang til sine rettigheter og at de nødvendige beskyttelsesmekanismene er på plass.

Med tanke på de neste stegene gjenstår det å se hvordan rettssituasjonen vil utvikle seg og om det blir dialog mellom politiske beslutningstakere og representanter for funksjonshemmingsbevegelsen.