Dike i fare: Nutrias truer kystbeskyttelsen i Stade og Harburg!

Dike i fare: Nutrias truer kystbeskyttelsen i Stade og Harburg!

Vannet bruser mot Elbe-dikene, og ikke bare på grunn av høstens stormflo som nå rammer kystområdene. Men i disse kritiske tider er det en skjult fare: Nutrias, gnagere som er hjemmehørende i Sør-Amerika, utgjør en alvorlig trussel mot stabiliteten til diker. Disse dyrene graver seg inn i det indre av diker, noe som kan få potensielt katastrofale konsekvenser hvis de blir undergravd og knekker. Eksperter etterlyser derfor intensiv jakt på nutrias for å sikre kystbeskyttelse.

Situasjonen er spesielt alarmerende i distriktene Stade og Harburg. Nutria kan knapt gjenkjennes, men deres arkitektur blir raskt en kilde til fare. En faktor som gjør jakten på disse dyrene så viktig er deres raskt økende befolkning. Faktum er: De siste årene har antallet jakt på nutrias økt enormt, noe som understreker viktigheten av dette tiltaket.

Nutria befolkningseksplosjon

Nutria er en av de invasive artene som skaper sensasjon på kystlinjene. Kroppene deres kan bli opptil én meter lange og de veier rundt tolv kilo. Disse gnagerne, kjent som beverrotter eller sumpbevere, graver tunneler i dykekroppen som er opptil én meter i diameter. "Disse dyrene har en ekstremt høy reproduksjonsrate," sier Wilhelm Ulferts, senior dikedommer med ansvar for dikevern. Nutrias kan bli kjønnsmoden etter bare seks måneder og kan føde opptil seks unger minst tre ganger i året.

En sammenligning av jaktstatistikken viser tydelig hvor raskt nutriabestanden har vokst: Mens det bare ble skutt to nutriaer i hele Stade-distriktet for ti år siden, var det allerede 567 i 2021 og 635 i fjor. I Harburg er tallene enda mer dramatiske: Fra 255 nutrias skutt i jaktåret 2015/16, steg antallet til 1 662 i 2023. Dette demonstreres av det presserende behovet for å motvirke spredningen av disse dyrene.

Skjulte farer og jaktmetoder

Faren fra nutrias ligger ikke bare i antallet, men fremfor alt i oppførselen deres. Hulåpningene deres er ofte skjult under vann, noe som gjør det utrolig vanskelig å oppdage reirene deres. Hvis en dike blir brutt av disse underjordiske passasjene, er det risikabelt, spesielt i stormsesongen. Så snart vannet kommer inn i grottene, avtar stabiliteten i diket, noe som i ekstreme tilfeller kan føre til dikebrudd.

Å bekjempe disse gnagerne er utfordrende. Spesielle levende feller brukes til å fange dem. Disse fellene er lystette og sørger for at de nysgjerrige dyrene holder seg rolige. Ved hjelp av sendere mottar jegere en melding på mobiltelefonen så snart en felle springer ut. Åten som brukes er variabel - alt fra eplebiter til gummibjørn er inkludert.

Distriktene har erkjent at det haster med å bekjempe nutria. Økonomiske tilskudd gjør det mulig å kjøpe disse fellene. Harburg-distriktet støtter jegerne med 20 000 euro årlig, noe som fører til et økt antall feller tilgjengelig. I Stade-distriktet ble det også kjøpt inn 120 feller for å gjøre jakten mer effektiv.

Men selv den beste teknologien kan ikke alltid garantere umiddelbare resultater. Det kan ta uker å fange opp nutrias. Det har oppstått spesielle utfordringer tidligere, spesielt i flomtider, da fellenes digitale detektorer reagerte følsomt og bruk av feller noen ganger var umulig.

På denne bakgrunn ble foreldredyrebeskyttelsen forankret i Niedersachsen jaktlov opphevet i 2018. Dette ble gjort med tanke på den økende nutriabestanden, som utgjør en akutt trussel mot dikene. Likevel var det i 2022 hensyn til å begrense jaktsesongen for nutrias, som til slutt ble avvist på grunn av protester. Det haster med fortsatt jakt er fortsatt ubestridt, spesielt for kystvernet i nord.

Detaljer om denne utviklingen er inkludert i rapporten www.kreiszeitung-wochenblatt.de å lese.