Fokus på ofre: Eksperter advarer om farene ved skoleskyting

Fokus på ofre: Eksperter advarer om farene ved skoleskyting

Skoleskyting er et sjokkerende fenomen som samfunnet må følge nøye med. Akuttpsykolog Barbara Juen uttrykker for tiden sin bekymring for rapportering om gjerningsmenn. Hun advarer mot å gi dem en scene og etterlyser fokus på fellesskapet og ofrene. Juen, som er førsteamanuensis ved Universitetet i Innsbruck og teknisk direktør for de psykososiale tjenestene til det østerrikske Røde Kors, understreker at skylden på gjerningsmennenes familier eller visse grupper bare kan gi næring til sinne og hevnfølelse. Ifølge henne kan dette også produsere imitatorer hvis bevæpnede menn blir fremstilt som "heroiske". Sannsynligheten for at tilskuere utvikler psykiske lidelser er lav, og de fleste vil komme seg etter slike traumer hvis de får nødvendig støtte.

Likevel kritiserer Juen de utilstrekkelige ressursene for psykologisk hjelp i Østerrike og understreker at det har vært forbedringer tidligere, slik som initiativet «Healthy out of Crisis». Hun anbefaler å være oppmerksom på endringer i barns atferd, som når de nekter skole eller mister venner, og søker støtte i tide.

Bakgrunnsforskning på amok-gjerningsmenn

Forskning på amok-gjerningsmenn, som den professor Britta Bannenberg har utført, viser at mange av disse gjerningsmennene kommer fra upåfallende middelklassefamilier og ikke er typiske mobbeofre. I sin studie, som er en del av TARGET-fellesprosjektet og analyserte 19 grusomheter av 20 gjerningsmenn mellom 1992 og 2013, fant hun at gjerningsmennene ofte er vanskelige å nærme seg, tilbaketrukne og datamaskin-obsessive. De beveget seg i et sosialt miljø der de ikke var i stand til å bygge tillitsfulle relasjoner. I tillegg var det i de fleste tilfeller ingen voldelige eller sosialt forsømte forhold i familiene deres.

Et annet slående trekk var mønsteret av psykiske lidelser. Gjerningsmennene hadde ofte narsissistisk-paranoide personlighetstrekk; de viste selvsentrerthet og følsomhet for kritikk. Det blir tydelig at de ofte utvikler hevntanker i sin allerede anspente livssituasjon og dermed projiserer skyld ut i samfunnet for sin lidelse. Rapportene om skytingen på Columbine High School fungerte som modeller for noen av disse gjerningsmennene.

Forebygging i skolen

Skoleskyting er relativt sjeldent i Tyskland, men det har vært 15 slike handlinger siden 2000. Nordrhein-Westfalens innenriksminister Herbert Reul understreker politiets forberedelser til slike situasjoner, men forklarer også at gjerningsmenn ofte kan forårsake betydelig skade før betjentene kommer. Skolene står selv overfor utfordringen med å ikke bli festninger og må undersøke årsakene til slike handlinger.

For lærere og skoleledelse i Nordrhein-Westfalen finnes beredskapsmappen «Look and Act», som gir instruksjoner for handling i en nødssituasjon. Karoline Roshdi, en kriminalpsykolog, anbefaler at hver skole bør ha et kriseteam. Disse teamene, hvorav mange bare eksisterer på papir, kan bidra til å identifisere og redusere potensielle trusler tidlig. En veileder om hvordan man håndterer voldshendelser ble nylig sendt til alle skoler.

Erfaring fra tidligere skoleskyting viser at varselskilt ofte allerede var til stede. Et fungerende kriseteam vil kunne bidra til å ta disse indikasjonene på alvor og om nødvendig sette i gang ytterligere analyser for å redusere risikoen for herjinger.