Forbud mot hodeskjerf for jenter under 14 år: Plakolm planlegger nytt regelverk til høsten!

Forbud mot hodeskjerf for jenter under 14 år: Plakolm planlegger nytt regelverk til høsten!

Familie- og integreringsminister Claudia Plakolm (ÖVP) planlegger et kontroversielt tørkleforbud for skolejenter under 14 år, som skal vedtas høsten 2025. Lovutkastet stemmes nå over i regjeringen. Plakolm understreker at dette prosjektet ikke handler om religiøse spørsmål, men om barnets velferd. Målet er å beskytte jenter mot undertrykkelse og diskriminering, som vienna.at rapporterer.

Dette prosjektet er imidlertid i sammenheng med en tidligere avgjørelse fra forfatningsdomstolen, som i desember 2020 erklærte et tidligere forbud mot hodeskjerf for grunnskoleelever for å være grunnlovsstridig. Den kjennelsen fant at et forbud spesifikt rettet mot muslimske barn krenket tros- og samvittighetsfriheten og retten til religionsundervisning. Domstolen påpekte at staten ikke ensidig kunne forby religiøse reguleringer, som ble ansett som diskriminerende (rihs.law).

Sosiale og politiske implikasjoner

Dommen, regnet som en av de mest betydningsfulle i 2020, har vidtrekkende sosiale og politiske implikasjoner. Den setter klare barrierer for statlig intervensjon som påvirker visse religiøse grupper og anerkjenner hodeskjerfet som et uttrykk for individuell frihet og religiøst mangfold. Barn skal kunne leve ut sin religiøse identitet i samsvar med grunnleggende rettigheter, uten frykt for statlig inngripen (rihs.law).

Plakolm planlegger å ta medfølgende tiltak for å sikre barnets trivsel. Hun snakker om behovet for å ansvarliggjøre foreldre og gi støtte fra ungdomsvernet og skolepsykologien når det gjelder barnas trivsel. Spesiell oppmerksomhet bør også rettes mot gutter som kan opptre som "moralske voktere". Men jenter på 14 år og over har lov til å bestemme selv over klærne sine, da de da anses å være i religiøs alder (vienna.at).

Kritikk av generelle skjerfforbud

Kritikere av et generelt skjerfforbud hevder at slike regler krenker barns religionsfrihet og kan svekke deres rett til utdanning. Det tyske instituttet for menneskerettigheter understreker at mildere tiltak bør brukes før et forbud og at inngrep kun skal skje i enkeltsaker. Et forbud vil kunne føre til diskriminering og skade barnets ve og vel, mens pedagogiske tiltak først og fremst bør brukes for å redusere sosialt press (ufuq.de).

I debatten om skjerfforbud fremheves det at skolene som læresteder skal legge forholdene til rette for utvikling av selvansvarlige personligheter. Vern mot diskriminering må ikke oppnås gjennom diskriminerende regelverk, men bør oppnås ved å fremme en respektfull tilnærming til religiøst mangfold. Barns religionsfrihet er nedfelt i FNs barnekonvensjon og krever et skolemiljø som åpner for mangfold (ufuq.de).