Stockholm starter megaprosjekt: eliminer 800 000 tonn CO₂ per år!

Stockholm starter megaprosjekt: eliminer 800 000 tonn CO₂ per år!

Den 27. mars 2025 annonserte Stockholm Exergi byggingen av et av de største biogene karbondioksidfangst- og lagringsanleggene. Investeringsbeløpet for dette viktige prosjektet er på 13 milliarder SEK. Byggingen vil starte umiddelbart og anlegget forventes å være operativt i 2028. Opptil 800 000 tonn CO₂-fangst og lagring planlegges årlig, noe som kan gi et betydelig bidrag til å bekjempe klimaendringene.

Plasseringen av det nye anlegget er i energihavnen nær Värtaverkets varmekraftverk i Stockholm. Denne strategiske beslutningen var motivert av offentlig støtte og kjøp av negative karbonkreditter. Stockholm Exergi har valgt partner Northern Lights for CO₂-transport og lagring for å sikre effektiviteten og sikkerheten til prosjektet.

Teknologi og bærekraft

Teknologien som brukes til CO₂-fangst har røtter i 1970-årene og er videreutviklet gjennom et testanlegg som har vært i drift siden 2019. Den fangede CO₂ er permanent lagret og mineralisert i fjellet under havbunnen. Dette trinnet er avgjørende for å nå klimamål og netto nullutslipp.

Det allerede operative varmekraftverket Värtaverket produserer bærekraftig varme og elektrisitet fra skogs- og sagbruksavfall og gir varme til over 800 000 mennesker i Stockholm, støttet av et 3000 kilometer langt fjernvarmenett. Denne infrastrukturen demonstrerer Stockholm Exergis eksisterende forpliktelse til bærekraftige energiløsninger, sponset av Stockholm City og et konsortium av europeiske pensjonsfond.

Internasjonale perspektiver og rollen til CCS

Utvikling og implementering av teknologier for karbonfangst og -lagring (CCS) er av stor betydning ikke bare i Sverige, men også internasjonalt. Ifølge en rapport fra Wirtschaftsdienst får CCS stadig mer aksept, spesielt i EU, hvor det er anerkjent som et nødvendig verktøy for å redusere utslipp. Spørsmålet om "vanskelige og uunngåelige utslipp" spiller en sentral rolle, da presise definisjoner av disse begrepene kreves for vellykket implementering av CCS.

En rekke internasjonale CCS-prosjekter er allerede aktive, inkludert det første prosjektet i Norge (Sleipner siden 1996) og andre i land som USA, Canada, Brasil, Kina og Saudi-Arabia. Det globale CCS-instituttet rapporterte totalt 41 prosjekter i drift i 2023, og fanget rundt 49 millioner tonn CO₂.

Samtidig bemerkes det imidlertid at utvidelsen av CO₂-transport- og lagringsinfrastruktur kan komme til kortere enn kravene, noe som må vurderes nøye av det internasjonale samfunnet. I Tyskland har fokuset tidligere vært på å regulere CCS, med kommersiell bruk forbudt fra 2012 til nylig. Disse begrensningene kan sette fremgang i å nå klimamålene i fare ettersom CCS i økende grad blir sett på som en del av en omfattende klimaendringsstrategi.

Samlet sett blir fangst og lagring av CO₂ sett på som et nødvendig, men begrenset bidrag til klimabeskyttelse. Det er avgjørende å fortsette å forfølge konvensjonelle klimatiltak og vurdere CCS som en del av en integrert tilnærming. Åpenhet og klarhet rundt definisjon og gjennomføring av utslipp som er vanskelig å unngå er også viktig for fremtidig suksess i global klimapolitikk.