Debatt i Wien -statsparlamentet: Sosial hjelp i stedet for populisme som kreves!

Debatt i Wien -statsparlamentet: Sosial hjelp i stedet for populisme som kreves!

Wien, Österreich - I Wien -statsparlamentet ble det holdt en livlig debatt om asylpolitikk og sosial støtte 27. mars 2025. Labg. Mag. Dolores Bakos fra Neos motsatte seg tydelig Dominik Nepp (FPö) og avviste dem som et eksempel på høyre -populisme. Hun la vekt på behovet for å gjøre diskusjonen om asyl mer objektiv og ba om et sterkt sosialt nettverk for mennesker i vanskelige livssituasjoner og insentiver til å komme tilbake til arbeidsmarkedet. Samtidig uttalte hun seg for en reform av sosialhjelp, som sikter mot forening av fordeler i de føderale statene og bør knytte mer til arbeidsmarkedstjenesten.

Bakos for avvisning av integrasjonsutgifter, mens Labg. David Ellensohn appellerte til greenene en økning i mennesker som ble berørt av fattigdom. Ellensohn pekte på den paradoksale situasjonen at fattigdom kan øke til tross for voksende millionærer. "Vi bør iverksette tiltak mot lønnsran og skattesvindel," sa Ellensohn, som også hevdet grunnleggende barnevern.

reaksjoner på økningen i fattigdom -rammet

Labg. Mag. Caroline Hungerländer fra ÖVP anerkjente nedgangen i absolutt fattigdom, men uttrykte bekymring for den høye andelen datterselskaper i Wien. Hun ba også om en revisjon av det sosiale velferdssystemet. I motsetning, labg. Mag. Andrea Mautz fra Spö gjorde det klart at asylsøkere ikke var "asylmillioner" og at det ikke var noen krav til minimum sikkerhet hvis de var ulovlig. Mautz la vekt på at referansehastigheten for minimumssikkerheten er syv prosent, noe som er en eksplosiv situasjon med økende levekostnader.

I tillegg ble Luise Däger-Gregori enstemmig valgt av Spö som erstatningsmedlem i det føderale rådet. Under debatten, Labg. Dipl.-ing. Dr. Stefan Gara fra Neos at Wiener Klimgersetz kan sees på som en milepæl for klimapolitikken. Han presenterte målene for loven som skulle omfatte klimabeskyttelse, klimajustering og sirkulær økonomi.

Europeisk migrasjonspolitikk i fokus

I bakgrunnen for denne diskusjonen er også europeisk migrasjonspolitikk, som har vært under press i årevis, under. I følge rapporter fra Europaparlamentet har det vært en betydelig økning i ankomster ved EUs ytre grenser det siste tiåret. Presset på det grensefrie Schengen-området gjør en effektiv styring av de ytre grensene som er nødvendige for å unngå interne grensekontroller. Den nye migrasjons- og asylpakken gir forbedrede screeningsprosesser som er ment å muliggjøre raskere asylprosedyrer på grensene. Prosedyrene bør fullføres i løpet av tolv uker, hvor en rask screening skal bidra til å bestemme riktig juridisk ramme for de som reiser.

Et tilleggsproblem er de såkalte pushbacks, der migranter skyves voldsomt tilbake til grensene. Denne praksisen bryter med EU -loven og Genève flyktningkonvensjonen og representerer en alvorlig utfordring for europeiske verdier. Spesielt østeuropeiske stater er avhengige av avskedigelse og pushbacks, mens sør -europeiske land krever mer rettferdig distribusjon. Denne forskjellige tilnærmingen til migrasjon er også tydelig i de siste EU -toppene, som fokuserer på temaer som grensesikkerhet og rask avkastning av avviste asylsøkere.

Totalt sett er utviklingen innen asyl- og migrasjonspolitikk av enorm relevans på både nasjonalt og europeisk nivå. Kravene til reformer og humanitær håndtering av asylloven er i motsetning til populistiske strømmer som formerer en restriktiv politikk. Alle disse aspektene vil fortsette å ha en sentral rolle i offentlig diskusjon.

For mer informasjon om dagens utfordringer i migrasjonspolitikken, klikk her: og her: "https: //www.europaimächtricht.de/fluechtlings-migrations-asyl-politik"> Europa i klassen .