Varaordfører ber om mer føderal hjelp mot ekstremisme i skolene!

Varaordfører ber om mer føderal hjelp mot ekstremisme i skolene!

Diskusjonen om voldsforebygging og forebygging av radikalisering blir stadig mer presserende på grunn av en tragisk hendelse på en skole i Graz. Et angrep har skremt de høyeste nivåene av lokalpolitikk og fremhevet behovet for økt føderal støtte. Varaordfører Sarah Katholnig gjorde det klart at byer i økende grad tar på seg ansvar, men lider av mangel på økonomisk støtte. Et sentralt punkt er kravet om bedre økonomiske ressurser i områdeneSosialt arbeid i skolen,psykososial hjelp til familierogeffektiv voldsforebygging.

Eksperter i sosialarbeid tar også opp diskusjonen om valg av riktige forebyggingsstrategier. De diskuterer overlapp og forskjeller med metoder for forebygging av radikalisering. Mens sosialt arbeid først og fremst har som mål å gi støtte og muliggjøring, fokuserer radikaliseringsforebygging på å forebygge problematisk atferd. Det var imidlertid kritiske kommentarer om at finansiering ofte ikke samsvarer med faktiske behov og at profesjonalisering av radikaliseringsforebygging henger etter sosialt arbeid. Jens Ostwaldt og Mathieu Coquelin etterlyser derfor spesifikke opplæringskurs og faglige standarder for forebygging av radikalisering for å sikre kvaliteten på disse tiltakene.

Sosiale utfordringer og digital trygghet

Et annet diskusjonspunkt i samtalen om forebygging og støtte er digital sikkerhet. Behovet for å iverksette tiltak mot forsøk på manipulasjon på Internett blir stadig mer presserende. Et eksempel er rettsgrunnlaget som ble satt på plass under Nettverkshåndhevelsesloven (NetzDG) ​​for å redusere problematisk innhold. Det digitale rommet gir alltid grobunn for ekstremistisk innhold, noe som gjør det desto viktigere at utdanningsinstitusjonene fremmer et tydelig demokratisk selvbilde og skaper rom for diskusjoner om opplevelser av diskriminering og rasisme.

For å øke effektiviteten av motbudskap og alternative fortellinger vektlegges elevenes kritiske medieferdigheter. Pedagogisk arbeid som omhandler politiske og historiske tema kan fungere som en langsiktig forebygging av radikalisering gjennom programmer for kritisk gransking av radikale budskap. Det er etterspurt utdanningstiltak som tar sikte på å formidle viktige ferdigheter som:Evne til å kritisere media,Bevissthet,SpeilbildeogEmpowermentmål.

Oppsummert er det klart at det trengs en felles innsats for å møte utfordringene med radikalisering og ekstremisme. Byer har allerede stilt krav til den føderale regjeringen om å skape de politisk nødvendige vektingene for økonomisk støtte. Både de sosiale og digitale rammebetingelsene må tas hensyn til for å sikre helhetlig forebygging og gi konkret bistand til risikogrupper. Diskusjonen om forebygging av radikalisering er derfor fortsatt et viktig tema som må tas opp på både lokalt og nasjonalt nivå.

Gitt utfordringene med å forebygge radikalisering og ekstremisme, er det klart at utdanningsinstitusjoner og sosialarbeidere må jobbe hånd i hånd for å finne løsninger som virkelig fungerer. Stemmene som etterlyser mer støtte til grunnskoleopplæring og integrering av sosiale prosjekter i skolen blir høyere og høyere. Hensikten er klar: radikalisering må tas opp tidlig, og dette krever en konsistent, godt finansiert tilnærming.

For mer informasjon om sosiale prosjekter og deres betydning anbefaler jeg artiklene fra Klikk Kärnten, som synliggjør behovene i det pedagogiske og sosiale landskapet. Også innsikten i radikaliseringsforebygging fra bpb og LMZ gi verdifulle perspektiver på temaet.