Schnedlitz: ÖVP innenriksminister Karner avslørt som en skravling!

Schnedlitz: ÖVP innenriksminister Karner avslørt som en skravling!

I en skarp kommentar om asylpolitikken kritiserte talsmann for FPÖ innenlandssikkerhet Michael Schnedlitz utseendet til ÖVP-innenriksminister Gerhard Karner i "ORFs pressetime". Schnedlitz beskrev Karner som en "gullmedaljevinner" i dampprat og anklaget ham for ikke å følge en klar linje i asylpolitikken. Spesielt understreket Schnedlitz at familiegjenforening fortsatt ikke blir definitivt avvist, noe som etter hans mening illustrerer ÖVPs manglende evne til å sikre landet. Ifølge Schnedlitz har ÖVPs tidligere migrasjonspolitikk ført til en «serie med konkurser, uflaks og uhell», noe som gjenspeiles i det faktum at 250 000 illegale migranter ble sluppet inn i landet tidligere. Han oppfordrer derfor til effektiv beskyttelse av de ytre grensene og en "festning Østerrike".

Schnedlitz avviste Karners angrep på sitt parti og understreket at FPÖ støtter tiltak for å bekjempe IS-trusler. Samtidig uttrykte han sine bekymringer om effektiviteten av våpenforbudssoner, ettersom potensielle trusler ville ignorere dem. Selv om han berømmet politiets prestasjoner, advarer Schnedlitz om at politifolk kan bli forhindret fra å gjøre arbeidet sitt eller utnyttet.

Føderale myndigheter planlegger asyl- og sikkerhetslover

Politikk er også i endring i Tyskland. Etter knivangrepet i Solingen, der en mann fra Syria drepte tre personer, varslet den føderale regjeringen strengere asyl- og sikkerhetslover. Denne "sikkerhetspakken" ble publisert etter uker med overveielser og forventes å bli vedtatt av Forbundsdagen innen slutten av neste uke. Det inkluderer blant annet en innstramming av våpenlovgivningen og ytterligere fullmakter for sikkerhetsmyndigheter. Det planlegges også endringer i asylpolitikken, som fjerning av sosiale ytelser for flyktninger som har plikt til å forlate landet og som allerede er registrert i et annet EU-land.

Forbunds innenriksminister Nancy Faeser har understreket at reformen av det felles europeiske asylsystemet (CEAS) må presses frem raskere. Et lovforslag om EUs asylreform ble presentert denne uken, med store EU-stater som ber om raskere implementering.

Reform av det felles europeiske asylsystemet

I desember 2023 ble EU-kommisjonen, EU-rådet og Europaparlamentet enige om en omfattende reform av det felles europeiske asylsystemet (CEAS), som regnes som den mest vidtrekkende endringen de siste tiårene. Reformen ble offisielt godkjent i mai 2024, som sørger for registrering av alle som søker beskyttelse ved EUs ytre grenser i en screeningsprosess. Vedtak om asylsøknader bør treffes innen tolv uker. Samtidig skal det innføres en solidaritetsmekanisme for å avlaste medlemsland med et høyt volum av personer som søker beskyttelse.

Reformen er imidlertid ikke uten kontroverser. Mens det arbeides med å standardisere og fremskynde asylprosedyrene, er det bekymring for at undertrykkende tiltak kan gjøre tilgangen til asylprosedyrer vanskeligere. EU-direktivet om midlertidig beskyttelse forblir på plass og ble aktivert for flyktninger fra Ukraina i 2022, mens medlemslandene har to år på seg til å implementere de nye rettsaktene.

Som utviklingen i både Østerrike og Tyskland viser, er asylpolitikken i Europa fortsatt et svært komplekst og konfliktfylt problem. Debattene om sikkerhet, migrasjon og integreringstiltak er mer aktuelle enn noen gang og reiser en rekke spørsmål om den fremtidige retningen for europeisk flyktningpolitikk.

For dypere innsikt i temaene asylpolitikk og sikkerhet, les: OTS, daglige nyheter og bpb.