Ny lov om føderalt departement: Regjeringen planlegger dristige besparelser!

Ny lov om føderalt departement: Regjeringen planlegger dristige besparelser!

6. mars 2025 er Østerrikes nye føderale regjering i ferd med å ta et viktig skritt: Nasjonalrådets konstitusjonelle komité ga i dag grønt lys for en betydelig ny forskrift. Med et flertall fra trepartikoalisjonen til ÖVP, SPÖ og NEOS ble det vedtatt en endring i loven om føderale departementer for å fikse fordelingen av avdelinger. Disse endringene skal sikre at de nye statsrådene og statssekretærene kan tiltre sine oppgaver fra 1. april 2025. Samtidig skal det vedtas et foreløpig budsjett for å sikre likviditet inntil dobbeltbudsjettet er vedtatt. Liten avis rapportert.

Omleggingen omfatter en rekke sparetiltak, blant annet økning i bankavgiften, opphør av momsfritaket for solcelleanlegg og økt tobakksavgift. Kritikere, inkludert medlemmer av FPÖ og De Grønne, uttrykte bekymring for justeringene av loven om informasjonsfrihet og separasjonen av klima- og miljøvern fra energispørsmål. De nye ministrene, inkludert statssekretær Alexander Pröll og statssekretær Michaela Schmidt, understreker behovet for en klar fordeling av kompetanse for å sikre effektiv regjeringshandling, som det står på parlamentets offisielle nettside ( Stortingets portal ) er uthevet.

Betydelige endringer i avdelingsfordelingen

Den nye regjeringen, ledet av kansler Christian Stocker, inkluderer 13 ministre og syv statssekretærer, selv om antallet departementer forblir uendret. Det er imidlertid betydelige skift i avdelingsfordelingen: Det tidligere kunst- og kulturdepartementet skal nå ha ansvar for bolig, kunst, kultur, media og idrett, og de arbeidsmarkedsrelevante ansvarsområdene skal også omfordeles. For eksempel vil det nye føderale arbeids-, sosial-, helse- og omsorgsdepartementet overta de tidligere arbeidsagendaene, mens økonomiske saker organiseres i et nytt departement for økonomi, energi og turisme. Disse strukturendringene gjenspeiler de nye utfordringene regjeringen står overfor og skal øke effektiviteten i arbeidet.

I tillegg vil det for å styrke åpenheten innføres obligatorisk internrevisjon i departementene, noe som ikke var tilfelle tidligere. Disse tiltakene tar sikte på å tydelig definere politisk og juridisk ansvar og forbedre samarbeidet mellom avdelinger, spesielt med hensyn til EU-prosjekter og lovgivning, ifølge en ekspertkommentar fra det føderale kanselliet. Gitt disse grunnleggende reformene er det tydelig hvor viktig det er at alle aktører i den nye regjeringen jobber sammen for å møte utfordringene i årene som kommer.