Inkludering i arbeidsmarkedet: Politikken må endelig handle!

Inkludering i arbeidsmarkedet: Politikken må endelig handle!

Profesjonell inkludering av mennesker med nedsatt funksjonsevne blir stadig mer presserende og er nå en sentral sak for politikk og samfunn. Christina Schneyder, administrerende direktør i joining-austria, understreker at uforpliktende kunngjøringer ikke lenger er nok. "Folk med funksjonshemminger trenger reelle muligheter på arbeidsmarkedet, og politikerne må aktivt skape disse," sa Schneyder. Problemet er klart: Til tross for ratifiseringen av FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne i 2008, gjenstår det mange barrierer som gjør tilgangen til arbeidsmarkedet vanskeligere for personer med nedsatt funksjonsevne. Ifølge rapportene fra thebei-austria er strukturelle reformer og bærekraftig finansiering avgjørende for å muliggjøre reell deltakelse.

Den nye føderale regjeringen har varslet viktige tiltak i regjeringsprogrammet 2025-2029 for å styrke rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dette inkluderer innføring av vanlig lønn for ansatte i verksteder og reduksjon av byråkratiske hindringer for å gjøre støttetjenester lettere tilgjengelig. Likevel, som Eva Skergeth-Lopic fra joining-austria bemerker, må viljen til inkludering ikke bare eksistere i offentlig sektor. "Det er mangel på insentiv for privat sektor til å tilby mennesker med nedsatt funksjonsevne rettferdige muligheter," advarer hun. Mer besluttsomhet er nødvendig, ikke bare for å erklære inkludering som et mål, men for å gjøre det til en realitet.

Tiltak for det inkluderende arbeidsmarkedet

Forbundsarbeidsminister Hubertus Heil kunngjorde nylig vidtrekkende tiltak for å fremme inkluderende jobber. Det er faktisk ikke lenger noen grunn til å la potensialet til rundt 166 000 funksjonshemmede stå ubrukt. – For å endre på det bruker vi målrettede tiltak for å gjøre arbeidsmarkedet mer inkluderende, sa Heil i talen. I fremtiden vil arbeidsgivere som er juridisk forpliktet til å ansette alvorlig funksjonshemmede, måtte betale en høyere erstatningsavgift dersom de ikke gjør det. Pengene fra denne avgiften bør da brukes direkte til å fremme sysselsetting av funksjonshemmede.

I tillegg innføres fiksjonen om godkjenning av rettighetsstønad fra Integreringskontoret. Det betyr at søknader vil bli vurdert som godkjent i fremtiden dersom Integreringskontoret ikke tar stilling til dem innen seks uker. Et sentralt tiltak for å bedre faglig integrering er arbeidsbudsjettet, som gir varig støtte til arbeidsgivere med lønnskostnader. Dette skal bidra til at personer med nedsatt funksjonsevne blir enklere og mer vellykket integrert i det generelle arbeidsmarkedet federalgovernment.de rapportert.

Samlet viser den at både sosialt og politisk ansvar for faglig inkludering av mennesker med nedsatt funksjonsevne anses som vesentlig. Lover og politikk er et skritt i riktig retning, men å oppnå varig endring krever klar politisk vilje og å overvinne eksisterende mentale barrierer.