EUs klimamål under press: Tysk økonomi advarer om overdreven krav!

EUs klimamål under press: Tysk økonomi advarer om overdreven krav!

EU -kommisjonen planlegger å stramme klimamålene, noe som er mye opptatt av den tyske økonomien. Forslagene inkluderer en reduksjon i klimagasser med 90 prosent innen 2040, basert på verdiene fra 1990 til 2025, en nedgang på 55 prosent skal oppnås, noe eksperter klassifiserer som ekstremt ambisiøse. Med tanke på de nåværende økonomiske forholdene og de eksisterende utfordringene frykter industrien at disse nye målene er urealistiske.

Daglig leder for det tyske handelskammeret og industrien, Achim Decks, fortalte Frankfurter Allgemeine Zeitung at de stadig økende klimaene forårsaker en "dyp usikkerhet" i økonomien. Ingbert Liebing, administrerende direktør i Association of Local Companies, la til at konstant stramming av mål for langsiktige sikt ikke var en løsning for å oppnå korte mål som viser seg å være vanskelig.

Økonomiske bekymringer og utfordringer

Et sentralt problem er å finansiere de nødvendige endringene. Spesielt elektrifisering og teknologier for karbonseparasjon (CCS) krever omfattende investeringer i ny infrastruktur. Imidlertid er disse endringene også forbundet med høye kostnader, og insentivene er foreløpig ugunstige fordi fossilt brensel forblir billigere. Dette oppfattes som et stort hinder for overgangen til en mer bærekraftig økonomi.

Et annet aspekt er den nåværende grunnloven av den tyske økonomien. I følge en undersøkelse fra Agora Energy Transition Thought Factory, men en reduksjon i klimagassutslipp med 46 prosent i 2023, men i stor grad på grunn av produksjonsnedgang i industrien. I sektorer som trafikk og bygninger ble det bare gjort mindre fremskritt, noe som understreker utfordringene med å implementere klimamålene. For eksempel er CO₂ -utslipp i trafikken bare elleve prosent under 1990 -verdiene, selv om denne sektoren er nesten 20 prosent av utslippene.

Vitenskapelige bekymringer og virkeligheten av klimaendringer

På den annen side er det klimavitenskapelige stemmer som EU haster advarer. Den vitenskapelige konsortiumklimaaksjonssporeren har funnet at EU forventes å oppnå sine mål innen 2030. I stedet er det spådd at tilnærmingene ikke engang er tilstrekkelige til å begrense global oppvarming til tre grader. For å realisere stoppet på 1,5 grader, må det som kreves i Paris -avtalen gjøres mer enn for øyeblikket i prospekt.

EU -kommisjonen rapporterer at utslippene allerede er redusert med 32,5 prosent innen 2022. Likevel vil landet måtte oppnå det samme de neste åtte årene, noe som har skjedd de siste tretti årene. Dette reiser alvorlige spørsmål om gjennomførbarheten av de planlagte målene. Liebing understreker at virkeligheten er vanskeligere å akseptere, og at en definisjon av en reduksjon på 90 prosent ville være for tidlig innen 2040, siden den eksisterende aksept av klimabeskyttelse kan bli truet.

En titt på Norge viser imidlertid at mer vellykkede tilnærminger er mulig. Planene bestemmer at 100 prosent av alle nye registreringer vil være e -biler innen 2025. Dette skyldes i stor grad de omfattende insentivene som landet har satt for utslippsfrie kjøretøyer. I byggesektoren vil det også bli søkt en landsomfattende bruk av varmepumper i Norge innen 2030, noe som skal inspirere Tyskland til å tenke nytt og fremskynde sine egne krav og implementeringer.

De nåværende diskusjonene om klimamålene er preget av både økonomiske bekymringer og vitenskapelige bekymringer. De fortsatte utfordringene knyttet til implementering av ambisiøse klimamål kan lett føre til et tilbakeslag i fremdriften av miljøpolitikk og støtte til klimabeskyttelsestiltak i Europa. Neste gang vil være avgjørende for å finne ut om en balanse mellom økonomiske realiteter og de presserende nødvendige klimabeskyttelsestiltakene kan bli funnet. Ytterligere informasjon finner du i en detaljert rapport på www.fr.de .