NATO i økende grad tilstedeværelse i Østersjøen i henhold til kabelskader
NATO i økende grad tilstedeværelse i Østersjøen i henhold til kabelskader
I Helsinki, Finland, kunngjorde NATO fredag at det ville styrke hennes tilstedeværelse i Østersjøen. Dette skjer etter mistanken om sabotasje av a unserseiische stromkabels
På torsdag hadde Finland en schiff som transporterer russisk olje, den avbrytede russingen, som transporterer russisk olje, den avbrytede russingen, som transporterer russ-c-outage-clable that rassrupt, som transporterer russisk-kabilen. Kobler Finland med Estland, samt flere fiberoptiske linjer. Fredag ba Finland NATO om støtte. Innbyggerne i Østersjøen er på vakt på grunn av en rekke lidelser i kraftkabler, telekommunikasjon og gassrørledninger siden Russlands invasjon av Ukraina i 2022. Det antas også at undervannssystemer kan påvirkes av funksjonsfeil eller ulykker. "Vi var enige med Estland og informerte også NATOs generalsekretær Mark Rutte om at vi ønsker en sterkere NATO -tilstedeværelse," sa den finske presidenten Alexander Stubb på en pressekonferanse. Rutte bekreftet i et sosialt nettverk at han hadde diskutert den finske etterforskningen og at NATO ville styrke sin militære tilstedeværelse i Østersjøen. Den svenske kystvakten kunngjorde i en melding om at den har forsterket overvåkningen av frakttrafikken for å beskytte kritiske ubåter. Dette gjøres ved å bruke fly og skip i koordinering med den svenske marinen og andre land. Kreml var rolig over Finlands inndragning av skipet på fredag med den russiske oljen. I det siste har Russland alltid deltatt på en deltakelse i hendelser i Østersjøen. Estland informerte om at marinen hans ble utplassert for å beskytte den fortsatt funksjonelle Estlink 1 -kabelen. "Hvis det er en trussel mot den kritiske ubåtinfrastrukturen i regionen vår, vil det også være en reaksjon," sa estisk utenriksminister Margus Tsahkna. Han påpekte at skader på undervannssystemer i regionen nå indikerte så ofte at det er vanskelig å betrakte dem alle som ulykker eller dårlige sjømanns hofte. Hendelsene illustrerer behovet for å oppdatere den utdaterte innsjøloven for å forby spesifikt skade på under -baserte infrastrukturer. Feilen i Estlink 2 med en utgang på 658 megawatt (MW) gikk inn i operasjonen onsdag klokka 12, hvor bare 358 MW Estlink 1 -kabelen mellom Finland og Estland var i drift, ifølge operatørene av strømnettet til de to landene. De finske etterforskerne mistenker at det konfiskerte skipet - et skip, som kjører under flagget til Cookøyene som heter Eagle S - kunne ha forårsaket skaden ved å trekke ankeret over havbunnen, noe som allerede har resultert i flere lignende hendelser de siste årene. President Stubb la vekt på at det var nødvendig å stoppe ørnen for å forhindre ytterligere skade. "Hvis det hadde fortsatt å kjøre med ankeret hans på havbunnen, ville det skjedd mer skade," sa Stubb. Finske skikker antar at skipet er en del av en så kalt skyggeflåte av aldrende tankskip som prøver å unngå sanksjoner i forbindelse med salg av russisk olje. Operatørene av kraftnettet i Finland og Estland forventer at reparasjonene fra Estlink vil ta 2 måneder, med en estimert omkommisjon 1. august 2025. Imidlertid kan forstyrrelsen føre til høyere elektrisitetspriser i vintermånedene, men den planlagte avkoblingen av Estland, Latvia og Lithuania fra The Sel the Sel the Sel the Grov Grov Grov Grov Grov Grovia, Latvia og Lithuania fra The Sel the Sel the Sel the Sel the Sel the Svoven Grovia, Latvia og Lithuania fra The Plaily Grovia, latvia og Lithuania fra The Played. Litauen kunngjorde at marinen hans etter hendelsen har styrket overvåking og patruljer i Østersjøen. Det svenske politiet fortsetter også med Mulig skyldige. Det finske og estiske politiet utfører en etterforskning separat i forhold til skaden på BalticConnector Gas Pipeline og flere telekommunikasjonskabler, der et annet kinesisk skip kalles. Undersøkelser og NATO -støtte
Høy varsel vil i Østersjøregionen
Forklaringer av regjeringsrepresentanter
Overvåking og rapporter fra Estland
reaksjoner fra Russland
Hyppig skade på undervannsinfrastruktur
Tekniske detaljer om lidelsen
undersøkelser og mulige bakgrunner
Langvarmede effekter og økning i strømpriser
videre undersøkelser