Levende natur i skrekk: Hvorfor vi ikke skal fjerne det grønne
Levende natur i skrekk: Hvorfor vi ikke skal fjerne det grønne
Denne dagen lever vi i en verden som er preget av betong og asfalt. Byene vi er i oss selv, krysses stort sett av en grå farge som i stor grad skjuler den naturlige skjønnheten i Flora og Fauna. Dette bringer oss til spørsmålet: Hvorfor har vi mennesker slik frykt for naturen og alt som er i live? Et bemerkelsesverdig eksempel på dette er Franz-Jonas-plassen i Floridsdorf.
Historisk sett har folk økt mer og mer fra det naturlige miljøet i tusenvis av år. Under vår utvikling forandret vi verden rundt oss så mye at det er lite igjen av den opprinnelige planeten. Så spørsmålet oppstår om vårt behov for å forvise alt fra byen ikke er relatert til en dypt sittende frykt for naturen. Denne frykten blir spesielt tydelig når vi kontakter Franz-Jonas-Platz.skyv naturen tilbake
Scenariet om Franz-Jonas-Platz er symptomatisk for å håndtere naturen i urbane områder. Så snart et gressblad skiller seg ut mellom sprekkene i asfalten, fjernes det med et kutt. Hvis dyr som duer eller mus vises, følger disse populasjonene ofte. Men til tross for vår innsats for å holde naturen borte, lykkes hun alltid med å vende tilbake til vår sivilisasjon. Som rapporter om Meinzirk.at viser, er innsatsen for å kontrollere dueaksjer ofte forgjeves.
Den dewberniske befolkningen kan virke ukomfortabel ved første øyekast, men det spiller en viktig rolle i den økologiske balansen. Det samme gjelder andre typer flora og fauna som prøver å trenge gjennom vår urbane habitat. Realiteten er at naturen er motstandsdyktig - en gressblad vokser, en due ringer og en mus finner alltid et nytt sted å hekke. Dette konstante comebacket av naturen kan sammenlignes med myten om Sisyphos, der den kontinuerlige streben etter å takle en oppgave, alltid begynner igjen og igjen.
Det er å håpe at vi ikke vil miste muligheten for å sette pris på den friske grønne og livligheten som naturen fører med seg. Det urbane miljøet skal ikke være et sted for frykt for naturen, men bør gi plass til en harmonisk sameksistens - mellom mennesket og den naturlige verden som omgir oss. Stemmene som sterkt utgjør for omtenkning øker i betydning, og innsikten om at naturen ikke er en fiende, men en alliert, kan være avgjørende i fremtiden.
I en tid der livsstilen vår blir stadig mer unaturlig, kunne en omtenkning ikke bare føre til bevaring av naturen, men også et bedre bomiljø for oss alle. Likevel gjenstår denne utfordringen. For ytterligere informasjon om den nåværende naturtilstanden og den på www.meinbeinbezirk.at
Kommentare (0)