Softo-kompensasjonssøksmål for barn: Myndighetene i en hundeboksesak

Softo-kompensasjonssøksmål for barn: Myndighetene i en hundeboksesak

I tingretten i Krems ble det nylig anlagt søksmål der offeradvokat Timo Ruisinger for en 14 år gammel gutt som var involvert i forferdelige omstendigheter krever smerte og lidelse på 150 000 euro. Søksmålet er rettet mot landet, som vil fortsette å overholde barnets mulige skade i fremtiden. Den urovekkende historien inkluderer fysiske overgrep mot gutten gjennom sin 33 år gamle mor, som blokkerte og ydmyket ham i en hundeboks. Denne saken, som førte til en dramatisk nødsituasjon for barnet i november 2022, reiser alvorlige spørsmål om omfanget for handling og ansvar for sosionomer og myndigheter.

Selv før livstruende hendelse var det flere advarsler fra skoler og leger som påpekte risikoen for barnet. Ruisinger antar at et mer intensivt inngrep fra sosionomer kunne ha forhindret barnet i å måtte tåle slik lidelse. Det ble også kritisert at når barnets velbesøkte ikke ble sett på, for eksempel om det er noe å spise eller om det er et sted å sove. Slike tapte kontroller kunne ha ført til tidlig støtte til barnet, som ifølge Ruisinger blir vurdert som en svikt i myndighetene.

Offisiell fiasko og konsekvenser

I søksmålet er advokaten basert på den nedre østerrikske loven om barn og ungdom, som staten Nedre Østerrike ser på som bærer av barn- og ungdomsvelferd. Fullt ansvar er ungdoms velferdsstabsansvar, som i denne saken tilsynelatende ikke kunne ha oppfylt sine plikter. På forespørsel forklarte staten Nedre Østerrike i denne forbindelse at søksmålet er lovlig sjekket så snart det er mottatt. Så langt indikerte imidlertid interne eksamener noen indikasjon på feiloppførsel fra sosionomer.

Den endelige rapporten om barn- og ungdoms velferd, som er tilgjengelig for online tilbudet NOE.orf.at, reiser flere spørsmål. Selv om det i denne rapporten understrekes at moren konsekvent var samarbeidsvillig, er det bevis på at hun har lurt myndigheten flere ganger. For eksempel overholdt hun ikke lovede legeavtaler og ga feil informasjon på myndigheten. Det er fortsatt tvilsom om de som er ansvarlige fra denne rapporten, faktisk anerkjente presserende situasjon.

Irmgard Griss, styreleder for barnet foreslår kommisjonen, påpekte manglene i håndteringen av saken. I følge henne er det utilstrekkelig å akseptere byråets forrige erklæring. Det krever en proaktiv gjennomgang og vurdering av barnesituasjonen, spesielt i tilfelle iøynefallende referanser til overgrep. Etter hennes mening burde myndigheten også ha opptrådt tydeligere når han vurderte problemet.

Den desperate plasseringen av gutten og de tvilsomme beslutningene fra offisielle ansatte fører til et presserende behov for reformer innen systemet for barn- og ungdomsvelferd. Det er viktig at slike klager blir avdekket for å sikre at barn ikke blir forlatt i farlige situasjoner. Den komplette saken og de tilhørende utfordringene er ennå ikke fullstendig avklart, og ordet sa ikke det siste i denne saken. Til og med staten til helserådet Ulrike Königsberger-Ludwig (SPö) foretrekker å holde tilbake på grunnlag av pågående undersøkelser.

Utviklingen i arrangementet kan være av interesse for mange som håndterer spørsmål om barnevern og ansvaret for offentlige institusjoner. Saken minner oss om hvor viktig det er å fokusere på behov og beskyttelse av barn.