Menneskerettigheter i fare: Grønne advarer om kanslers soloors!

Menneskerettigheter i fare: Grønne advarer om kanslers soloors!

Wien, Österreich - 27. mai 2025 sliter den politiske debatten i Østerrike mot temaet europeiske menneskerettigheter. Kansler Christian Stocker planlegger tilsynelatende å gå ut til den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) alene. Disse tiltakene møter motstand i regjeringen og i opposisjonspartier.

Alma Zadić, nestlederklubbens styreleder for De Grønne, kritiserer utenriksministeren, som så langt har vært ganske stille i denne debatten. Zadić påpeker at ministeren krever overholdelse av EMK på hennes reiser, men ikke taler mot koalisjonspartneren som stiller spørsmål ved standardene. Agnes-Sirkka Prammer, talskvinne for menneskerettigheter for De Grønne, kritiserer også stillheten til visekansler Babler, som tidligere hadde lagt vekt på uoverensstemmelsen av menneskerettighetene.

Motstand mot kanslerens fremskritt

Innenfor koalisjonen er det imidlertid også opposisjonsstemmer. Noen parlamentsmedlemmer fra Spö og Neos møter kanslerens push. Imidlertid anses disse kritiske stemmene som utilstrekkelige. De grønne har kunngjort at det nasjonale rådet plenum blir sendt til en søknad for å sikre overholdelse av EMK og forbudet mot tortur.

I tillegg er det et felles brev fra ni EU -land som krever en endring i tolkningen av ekkene. Motivene for dette fremskrittet ligger i tilrettelegging for utvisning av utenlandske kriminelle. Dette initiativet er beskrevet av Spö som "veldig problematisk". Petra Bayr, leder av utenrikspolitisk komité i det nasjonale rådet, understreker rettspraksisens uavhengighet og indikerer at tolkningen av EMK er forbeholdt domstolene, spesielt European Court of Human Rights (EMK).

Politisk press på rettsvesenet

også Stephanie Krisper fra NEOS kritiserer kansler Stockers push som en "enkeltutstyr" og stiller spørsmål ved den politiske oppfordringen til uavhengige retter. Den europeiske ministeren Claudia Plakolm, derimot, støtter diskusjonen om tolkningen av EMK og understreker behovet for å kunne deportere utenfor -skala asylsøkere. Plakolm påpeker at EMK er en del av den østerrikske grunnloven, som begrenser gjeldende forskrifter for utvisningen. I tillegg kan EMK hevdes etter slutten av den innenlandske juridiske prosessen for å avgjøre brudd på menneskerettighetskonvensjonen.

Diskusjonen om EMK er ikke ny. Siden signeringen i 1950 har de grunnleggende sivile og politiske rettighetene blitt beskyttet i Europa. Menneskerettighetsbeskyttelse i Europa har sine røtter i opplysningens ideer og ble ytterligere utvidet etter andre verdenskrig. Europarådet, en organisasjon for å styrke rettsstaten og menneskerettighetene, overvåker overholdelse av EMK. Klager kan sendes inn av stater og borgere, der individuelle klager ofte er mer vellykkede.

EMK har konstitusjonell rang i Østerrike og spiller en sentral rolle i det europeiske rettssystemet, spesielt med tanke på menneskerettigheter. EMK er fortsatt den høyeste forekomsten for menneskerettigheter i Europa og har også oppgaven med å gjennomgå EU -loven for avtale med EMK, noe som påvirker den juridiske situasjonen i Østerrike betydelig. Debattene om tolkning og anvendelse av EMK viser at beskyttelsen av menneskerettighetene krever konstant oppmerksomhet og justeringer.