Skandale rundt ORF: Massive brudd oppdaget på den blå siden!

Skandale rundt ORF: Massive brudd oppdaget på den blå siden!

ORF er utsatt for massive påstander fordi den "blå siden" (orf.at) krenket sin egen lov. I henhold til denne loven er det gitt ukentlige 350 bidrag og en spesiell begrensning av tekstlengden. Det viser seg at Oönachrichten i mars i fjor teller totalt 522 rapporter, som er godt over det tillatte nummeret. De resulterende bruddene ble skarpt kritisert av forskjellige medierepresentanter og opposisjonen. Henrike Brandstötter fra NEOS beskrev situasjonen som en klar ødelagt lov. Disse påstandene kaster et skarpt lys på overholdelse av medielovene i Østerrike.

Problemet strammet inn da det ble kjent at 14. mai 2023 forble 14 innenlandske dagsaviser tomt på en dag i protest mot den planlagte ORF -loven. I denne sammenhengen fant Association of Austrian Newspapers (Vöz) situasjonen urettferdig fordi ORF tilbyr gratis informasjon med sine store redaksjonelle team, mens andre mediehus er avhengige av betalte abonnement. Et annet aspekt av denne debatten ble avgjort 5. juli 2023, da regjeringspartiene ÖVP og Greens bestemte ORF -loven med klare begrensninger på internettutseendet til ORF.

reaksjoner og utsagn

ORF Foundation -rådmann Katharina Hofer ble overrasket over bruddene og forklarte at emnet ikke eksplisitt ble behandlet i forstanderskapet. ORF -styreleder Lothar Lockl klarte ikke å avgi en uttalelse om anklagene om konkrete, men forsikret at ORF er forpliktet til å overholde ORF -loven. Mediekonsulent Peter Plaikner ser et alvorlig problem i situasjonen fordi den offentlige kringkasteren bryter definerte lover. Gerald Grünberger, administrerende direktør for Vöz, bekreftet oppfatningene som ble reist og informerte ORF om at tekstene på den "blå siden" er for lange.

Media Authority Kommautria er ansvarlig for å sjekke slike brudd, men krever en formell klage fra de som er berørt av de som er berørt for å være aktive. Så langt har ORF ikke gitt noen uttalelser om påstandene mot den "blå siden".

Utfordringer i mediepolitikk

Disse hendelsene står overfor en rekke utfordringer i østerriksk mediepolitikk. Den konstitusjonelle domstolen fant at det forrige GIS -avgiften for internettbrukere er grunnlovsstridig, som forplikter lovgiveren til å finne en ny forskrift innen utgangen av 2023. Denne avgjørelsen anses for forfalt og kan ha langt utkikk konsekvenser for finansieringen av ORF og dermed også for det private medielandskapet. Medieforsker Josef Trappel taler for en husholdningsavgift som ikke er bundet til resepsjonsenheter, mens medieminister Susanne Raab sjekker forskjellige modeller.

Konflikter mellom støtten til en budsjettavgift fra De Grønne og NEO -ene og forslaget fra FPö for en lønns- eller abonnementsmodell illustrerer meningsforskjellene i det politiske landskapet. ORF daglig leder Roland Weißmann avviste abonnementsmodellen fordi han frykter tap av gebyrer på grunn av streaminggapet.

Den nåværende utviklingen vil helt sikkert føre til en oppsving i de kommende månedene og ha en varig innvirkning på medielandskapet. Diskusjonene om ORF -loven og dens anvendelse er et sentralt tema som vil påvirke mediepolitikken betydelig i Østerrike.