Frankrikes statsminister før fjerning:

Frankrikes statsminister før fjerning:

De franske parlamentsmedlemmene vil stemme om et forslag uten tillit onsdag, som forventes å styrte regjeringen til statsminister Michel Barnier. Landet er i en dyp politisk krise og kjemper med et massivt budsjettunderskudd.

Politisk krise og budsjettproblemer

Denne avgjørelsen følger at Barnier prøvde å håndheve en del av husholdningen i hans kabinett for 2025 på mandag, som inkluderte tiltak for å lukke det store underskuddet i de offentlige finansene i Frankrike og for å bringe budsjettene tilbake i harmoni med reglene i EU innen slutten av tiåret.

Hans finanslov gir skatteøkninger og utgifter på 60 milliarder euro (63 milliarder dollar) med sikte på å redusere underskuddet til 5 % neste år, ifølge regjeringens beregninger. Noen av tiltakene er ekstremt upopulære i opposisjonspartiene, inkludert forsinkelsen i å tilpasse pensjonsøkninger til inflasjonen.

Kontroversiell og mistanke om anvendelse

Barnier, som bare har vært ved makten siden september og har en minoritetsregjering støttet av sentrister og konservative, prøvde å vedta deler av budsjettet gjennom en kontroversiell konstitusjonell prosedyre som behandlet en avstemning i parlamentet. Dette trinnet ga imidlertid parlamentsmedlemmer muligheten til å sende inn forespørsler til ingen tillit mot ham. Den venstre opposisjonen, som gjentatte ganger sverger for å bringe regjeringen til å falle, benyttet anledningen.

Right -Wing Extremist National Association vil nå også delta i avstemningen om regjeringens fall etter at partiet ikke kunne komme til innrømmelser til den Barnier økonomiske loven.

Politisk usikkerhet og deres effekter

Avstemningen om avstemningen om ingen tillit er bare det yngste sjokket på den politiske berg- og dalbanen i Frankrike, der ingen individuelle parti har holdt et flertall i parlamentet siden det nye valget i juli. Hvis søknaden ble akseptert, ville landet kaste seg ut i et politisk kaos. Siden 1962 har ingen regjeringer blitt styrtet av en tillitsavstemning, og Barnier ville bli den korteste statsministeren i Frankrikes historie. Hans kabinett måtte forbli i en utøvende funksjon til utnevnelsen av en ny omvisning i den franske presidenten Emmanuel Macron.

Økonomiske utfordringer og Outlook

Mandag fikk bekymringene for virkningene av politiske ryggvirvler på de offentlige finansene i Frankrike at regjeringens lånekostnader steg opp fra Hellas. Den offentlige gjelden i Frankrike nærmer seg 111 % av bruttonasjonalproduktet (BNP) - et nivå som ikke er oppnådd siden andre verdenskrig, ifølge lånebyrået S&P Global Ratings. Dette skyldes delvis de sjenerøse utgiftene til staten for å fange de økonomiske effektene av pandemi og energikrisen utløst av Russland i Ukraina i februar 2022.

Kreditrering Agency forventer at budsjettunderskuddet i Frankrike vil nå 6,2 % av BNP innen utgangen av året. Dette er mer enn det dobbelte av grensene for 3 % spesifisert av EU -reglene og er en av de største budsjettunderskuddene blant eurolandene.

"Frankrike er fortsatt en balansert, åpen, velstående og diversifisert økonomi med et dypt internt basseng med privat sparing," sa S&P fredag. Byrået la imidlertid til at landets kredittverdighet kan reduseres hvis regjeringen "ikke er i stand til å redusere de store budsjettunderskuddene" eller hvis den økonomiske veksten skal forbli bak byråets forventninger over en lengre periode.

Politisk usikkerhet har allerede innvirkning på den dominerende servicesektoren i Frankrike, melder Tariq Kamal Chaudhry, økonom i Hamburg Commercial Bank, onsdag. "Etterspørselen falt i november, noe som et negativt signal sender for begynnelsen av 2025," kommenterte han de siste undersøkelsesresultatene fra innkjøpssjefen i sektoren, som ble publisert av S&P Global og Hamburg Commercial Bank.

Rapportering av CNNS Olesya Dmitracova og Saskya Vandoorne bidro til opprettelsen av denne artikkelen.