Østerrikes gassplaner etter krigen: risiko eller mulighet for fremtiden?

Østerrikes gassplaner etter krigen: risiko eller mulighet for fremtiden?

Etter krigens slutt planlegger Østerrike å nøye revurdere sine gassimportstrategier, spesielt med hensyn til russisk import. Statssekretær Elisabeth Zehetner (ÖVP) gjorde det klart i Brussel at Østerrike støtter det planlagte importforbudet mot russisk naturgass. Dette blir sett på som et avgjørende skritt mot den russiske angrepskrigen og for en enhetlig europeisk energipolitikk. EU-kommisjonen vil videre 17. juni 2025 Presentere forslag for å skissere utfasing av russisk gass.

Dagens situasjon krever imidlertid en diversifisert energipolitikk. Østerrike erkjenner behovet for å redusere sin avhengighet av individuelle, spesielt russiske, leverandører. Økonomiminister Wolfgang Hattmannsdorfer (ÖVP) understreker at det er viktig å ta hensyn til de ulike påvirkningsfaktorene som infrastruktur, priseffekter og sporbarhet av opprinnelse.

Politiske reaksjoner og ulike meninger

De politiske reaksjonene på de planlagte tiltakene er blandede. Mens NEOS tar til orde for en fullstendig exit fra russisk gass innen 2027 og kritiserer ÖVPs tilnærming, beskrev Miljøpartiet De Grønnes Lena Schilling oppfordringen om en åpning for russisk gassimport etter krigen som politisk skandaløs. I tillegg ser Petra Steger (FPÖ) vedtaket som positivt, mens andre parlamentsmedlemmer avviser det. Peter Schieder (SPÖ) krever også en fullstendig exit fra russisk gass.

Bakgrunnen for denne utviklingen er EUs omfattende sanksjoner mot Russland og beslutningen om å gi avkall på energiimport fra Russland frem til 2027. Ifølge en rapport fra daglige nyheter Gassleveranser fra Russland utgjorde fortsatt 19 % av EUs totale gassimport i 2024. I 2023 ble det importert naturgass og LNG til en verdi av 15,6 milliarder euro, mens USA leverte gassimport til en verdi av 19,1 milliarder euro.

Energimarkedet i omstilling

Etter Russlands angrep på Ukraina i februar 2022 var det en dramatisk økning i naturgassprisene og gassmangel i Europa. Deretter presenterte EU en strategi for å vende seg bort fra russisk gass, som inkluderer vidtrekkende tiltak. Planen er å ikke lenger inngå nye kontrakter med russiske leverandører og la langsiktige forsyningskontrakter utløpe innen utgangen av 2027, som angitt på sørtyskere er rapportert.

EU-kommisjonen forventer at disse strategiene ikke bare vil bidra til å styrke energisikkerheten, men også kan føre til et fall i gassprisene på lang sikt. Investeringer i fornybar energi og grønne hydrogenteknologier blir sett på som nødvendige skritt for å gjøre Europas energiforsyning bærekraftig og unngå avhengigheter.