Migrasjonspolitikk: Europa står overfor en farlig tåreprøve!

Migrasjonspolitikk: Europa står overfor en farlig tåreprøve!

Brüssel, Belgien - I den nåværende migrasjonspolitikken er diskusjonen om retursentre og avtaler med tredjeland i full gang. Judith Kohlenberger, en ekspert på migrasjon, understreker at EUs planer om å styrke avkastningen blir møtt med betydelige praktiske utfordringer. I følge Kohlenberger vil det være vanskelig å finne stater som er villige til å sette opp retursentre som de håper på i Brussel. Nøkkelen til disse avtalene ligger i medlemslandens personlige ansvar, og det er lite utsikter til vellykkede forhandlinger, som det understreker. Et sentralt poeng er at en gang avviste asylsøkere må være klare til å komme tilbake, men virkeligheten kan se veldig annerledes ut andre steder i Europa. Så Kohlenberger ser også risikoen for å returnere stier som fører over Libya og Middelhavet, som stiller spørsmål ved muligheten for de planlagte hjemsendelsene, som hun gjør i intervjuet sitt med liten avis

Returnerer i internasjonal sammenheng

Trenden mot outsourcing av asylprosedyrer i tredjeland, slik som nylig mellom Italia og Albania, får en tur. Kohlenberger ser i disse bilaterale avtalene, hvorav noen utføres under limlignende forhold, men store problemer. Etter deres syn er EUs asylpakt, som også er ment å skaffe migranter i mottaksleirer, ikke bærekraftig og skaper en rekke grå områder som tidligere var ulovlige, men som nå spores. I denne forbindelse føler EU på en smal grense, mens grunnleggende aspekter av migrasjonsproblemet blir ignorert, noe som betyr at ansvaret til slutt blir deponert til tredjeland, som også Kurier rapporterte.

Kohlenberger advarer også om at en annen stor rømningsbevegelse fra Ukraina kan være overhengende hvis de geopolitiske forholdene ikke forbedrer seg. I tillegg finner hun at Europa kommer under press gjennom forskjellige kriser - for eksempel i Sudan - og det er viktig å være mer oppmerksom på disse regionene. Hun konkluderer med at til tross for det nylig inneholdte asylkompromisset i EU, vil nasjonal innsats for migrasjonspolitikk fortsette å være nødvendig så lenge grunnleggende spørsmål om årsakene til flyging og integrering av asylsøkere ikke blir adressert.